Levercirrose er endestadiet for flere kroniske leversykdommer. Ordet «cirrose» kommer fra gresk «kirrhos» (gul), som refererer til fargen på den syke leveren ved obduksjon. Cirrose er en prosess med sakte fibrose av normale leverceller til anormale knuter. Sammenhengen mellom levertilstand og symptomer er ofte dårlig. Her er hvordan man diagnosticerer levercirrose.
I tidlig stadie oppdages cirrose ofte tilfeldig. Pasienter er ofte asymptomatiske til sykdommen er avansert.
Når leveren begynner å svikte, og sunde celler erstattes med narvevev: magesmerter, utmattelse, tretthet, mangel på appetitt, kvalme, svakhet, vekttap. Noen viser edderkopp-mønster av blodkår på huden (spider naevi).
Vanlige funn: blødningstendens, blåmerker, ødem, galnestein, kløe, gulssyke (ikterus).
Tester kan vise: økt medisinfølsomhet, høyere toksinnivå i blod, portal venøs hypertensjon. Cirrosepasienter kan også utvikle type 2 diabetes og leverkreft.
Diagnosen stilles i de fleste tilfeller basert på symptomer, klinisk undersøkelse og labprøver. Leverbiopsi kan utføres for bekreftelse, men er sjeldent nødvendig. Biopsien undersøkes histologisk for narvevev/sykdomstegn.
Viktig: Alkoholavhold er avgjørende. Overvåkning av leverfunksjon, screening for leverkreft (ultralyd + AFP), vaksinasjon hepatitt A/B, unngå hepatotoksiske medisiner. Ved dekompensert cirrose: henvisning til transplantasjonssenter.