Migrene er en kompleks nevrovaskulær lidelse med sterk genetisk predisponering og diverse miljømessige utløsere. Det er best forstått som et terskelfenomen – flere faktorer akkumulerer til et anfall utløses.
Genetiske faktorer
- Arvelighet ~40–50%; polygen (mange vanlige varianter, liten effekt).
- Sjelden monogene former: familiær hemiplegisk migrene (CACNA1A, ATP1A2, SCN1A).
Hjernestrukturelle og funksjonelle endringer
- Hjernestamme: Dysregulering av smerte-modulerende sentre (periaqueduktal grå, locus coeruleus).
- Hypotalamus: Endret homeostastisk kontroll (søvn, appetitt, sirkadiansk rytme) – forklarer prodromale symptomer som gäping og lyst.
- Kortex: Kortikal spredningsdepolarisering (CSD) ligger til grunn for aura; hypereksitabilitet i visuelle/sensoriske områder.
- Trigeminovaskulært system: Aktivering → CGRP, substans P frigjøring → nevrogen inflammasjon, vaskulær dilatasjon, sentral sensitisering.
Vanlige utløsere (individuelle og variable)
- Stress (slapping etter stress er vanlig).
- Hormonelle svingninger (menstruell, perimenopausal).
- Søvnforstyrrelse (for lite eller for mye).
- Kostholdsmessig: Lagret ost, spekemat (tyramin), alkohol (rødvin), koffeinavsetning, aspartam, MSG.
- Sensorisk: Sterkt lys, høyt lyd, sterke lukter.
- Vær: Barometrisk trykkendring, varme, fuktighet.
- Dehydrering og hoppede måltider.
Behandlingstilnærming
- Utløserdagbok → personlig unngåelse.
- Akutt: NSAID, triptaner, gepanter, ditaner, antiemetika.
- Forebyggende (hvis ≥4 migrenedager/mnd): beta-blokkere, topiramat, CGRP mAbs, onabotulinumtoksinA.
- Livsstil: jevnlig søvn, måltider, hydrering, aerob trening, stresshåndtering.
Se nevrolog eller hodesmerte-spesialist for en tilpasset plan.