Hvordan diagnostiseres difteri?

Difteri diagnostiseres basert på kliniske symptomer, laboratorietester og halskulturer. Her er en oversikt over diagnoseprosessen:

1. Kliniske symptomer:

– Helsepersonell vurderer en diagnose difteri basert på symptomer som sår hals, svelgevansker, heshet, og en tykk gråaktig hinne som dekker baksiden av halsen (pseudomembran).

2. Halskultur:

- Det tas en strupeprøve for å samle en prøve av sekret fra baksiden av halsen.

– Prøven sendes deretter til et laboratorium for dyrking og analyse.

3. Laboratorietester:

– Halskulturen inkuberes og undersøkes for tilstedeværelse av Corynebacterium diphtheriae, bakterien som forårsaker difteri.

– Spesifikke laboratorietester, som Gram-farging og kultur, brukes for å identifisere bakteriene.

4. Toksintesting:

- Hvis C. diphtheriae er identifisert i halskulturen, gjøres ytterligere tester for å avgjøre om bakterien produserer difteritoksinet.

– Dette gjøres gjennom en toksinnøytraliseringstest eller polymerasekjedereaksjon (PCR) for å påvise toksingenet.

5. Ytterligere tester:

- I noen tilfeller kan ytterligere tester utføres, for eksempel:

- Blodprøver for å se etter antistoffer mot difteritoksinet (serologi).

- Røntgen thorax for å vurdere omfanget av infeksjonen og se etter komplikasjoner som lungebetennelse.

Det er viktig å merke seg at difteri kan forveksles med andre sykdommer som forårsaker lignende symptomer, for eksempel betennelse i mandlene eller streptokokker i halsen. Derfor krever nøyaktig diagnose klinisk vurdering, laboratorietesting og noen ganger konsultasjon med spesialister på infeksjonssykdommer.