1. Antiepileptiske legemidler (AED) :Dette er medisiner spesielt utviklet for å behandle anfall. Eksempler på hjertestarter inkluderer fenytoin (Dilantin), karbamazepin (Tegretol), valproat (Depakote), lamotrigin (Lamictal), levetiracetam (Keppra), okskarbazepin (Trileptal), topiramat (Topamax) og zonisamid (Zonegran). Hver AED har sin egen unike virkningsmekanisme og bivirkningsprofil.
2. Benzodiazepiner :Dette er medisiner som har beroligende, antikonvulsive og muskelavslappende egenskaper. Eksempler på benzodiazepiner som brukes til anfall inkluderer diazepam (Valium) og klonazepam (Klonopin). De kan brukes alene eller i kombinasjon med andre hjertestarter.
3. Barbiturater :Disse medisinene brukes først og fremst til å kontrollere visse typer anfall som ikke reagerer godt på andre medisiner. Fenobarbital er det mest brukte barbituratet for anfallsbehandling.
4. Steroider :Disse medisinene kan brukes i spesifikke situasjoner, for eksempel infantile spasmer eller visse autoimmunrelaterte anfallstilstander. Eksempler inkluderer prednisolon og adrenokortikotropt hormon (ACTH).
5. Nyere antikonvulsiva :Dette er medisiner som er utviklet i nyere tid og som ofte har en bedre bivirkningsprofil sammenlignet med eldre medisiner. Noen eksempler inkluderer gabapentin (Neurontin), pregabalin (Lyrica) og felbamat (Felbatol).
Det er viktig å merke seg at valget av medisin for anfall er en kompleks avgjørelse som bør tas av en helsepersonell som spesialiserer seg på nevrologi eller epilepsi. De vil ta hensyn til faktorer som type anfall, den underliggende årsaken, individets generelle helse og potensielle bivirkninger. Regelmessig overvåking og dosejusteringer kan være nødvendig for å oppnå best mulig anfallskontroll.