1. Type anfall: Prognosen er generelt bedre for personer med generaliserte anfall (som påvirker begge sider av hjernen) enn for personer med fokale anfall (som kun påvirker én side av hjernen).
2. Hyppighet av anfall: Prognosen er generelt dårligere for personer med hyppige anfall.
3. Underliggende årsak til anfall: Prognosen er generelt dårligere for personer med anfall forårsaket av en strukturell abnormitet i hjernen (som en svulst) enn for personer med anfall forårsaket av en funksjonell abnormitet (som epilepsi).
4. Debutalder: Prognosen er generelt bedre for personer som utvikler anfall i barndommen enn for personer som utvikler anfall i voksen alder.
5. Respons på behandling: Prognosen er generelt bedre for personer som reagerer godt på medisiner eller andre behandlinger.
Samlet sett er prognosen for anfall god for mange mennesker. Med riktig behandling kan de fleste med anfall leve normale, produktive liv. Noen mennesker med anfall kan imidlertid ha mer alvorlige symptomer og må kanskje gjøre livsstilsendringer for å imøtekomme tilstanden deres.
nevrologiske lidelser