Kan blodprøver bestemme Parkinsons sykdom?

Foreløpig er det ingen spesifikke blodprøver som definitivt kan diagnostisere Parkinsons sykdom. Det pågår imidlertid forskning for å identifisere potensielle blodbaserte biomarkører som kan hjelpe til med å forutsi eller støtte diagnosen Parkinsons sykdom. Her er noen lovende blodbaserte biomarkører som blir undersøkt:

a-Synuclein: Alfa-synuklein er et protein som er kjent for å aggregere og danne Lewy-legemer, de karakteristiske proteinavsetningene som finnes i hjernen til personer med Parkinsons sykdom. Forskere undersøker nivåene og modifikasjonene av alfa-synuklein i blodet som potensielle diagnostiske markører for Parkinsons sykdom.

Tau: Tau er et annet protein som er involvert i dannelsen av nevrofibrillære floker, som også finnes i hjernen til personer med Parkinsons sykdom. Studier har utforsket potensialet for å måle tau-nivåer i blodet som en diagnostisk biomarkør for Parkinsons sykdom.

Neurofilament lett kjede (NfL): NfL er et protein som finnes i aksonene til nevroner. Økte nivåer av NfL i cerebrospinalvæsken (CSF) har vært assosiert med nevrodegenerasjon ved ulike nevrologiske tilstander, inkludert Parkinsons sykdom. Forskere undersøker om NfL-nivåer i blodet kan gi lignende informasjon og tjene som en potensiell biomarkør.

Inflammatoriske markører: Parkinsons sykdom er preget av kronisk betennelse i hjernen. Studier har utforsket rollen til inflammatoriske markører i blodet, slik som C-reaktivt protein (CRP), interleukin-6 (IL-6) og tumornekrosefaktor-alfa (TNF-a), som potensielle biomarkører for Parkinsons sykdom.

Genetiske markører: Genetiske studier har identifisert flere genetiske variasjoner assosiert med økt risiko for å utvikle Parkinsons sykdom. Forskere undersøker muligheten for å bruke disse genetiske markørene i blodprøver for å forutsi eller støtte diagnosen Parkinsons sykdom.

Selv om disse blodbaserte biomarkørene viser lovende, er det viktig å merke seg at de fortsatt er på forskningsstadiet, og deres kliniske nytte må evalueres ytterligere i store studier. For øyeblikket er diagnosen Parkinsons sykdom primært avhengig av en detaljert klinisk vurdering, inkludert en persons symptomer, sykehistorie og nevrologisk undersøkelse, sammen med ytterligere bildeteknikker som magnetisk resonansavbildning (MRI) og funksjonelle hjerneskanninger.