Nekrose er uprogrammert celledød fra alvorlig skade. To hovedmønstre skiller seg ut ved mekanisme og vevutseende, og veileder etiologisk diagnose og klinisk håndtering.
Koagulativ nekrose
- Mekanisme: Protein denaturering og koagulasjon fra brå ischemi (iltmangel) eller varme. Vevarkitektur bevares initialt («spøkelseslinjer»).
- Utseende: Fast, blekt, tørt, velavgrenset; «stekt» utseende.
- Typiske organer: Hjerte, nyre, milt, lever (faste organer).
- Klassisk eksempel: Myokardinfarkt (ischemisk kjerne).
- Andre årsaker: Artær-okklusjon, alvorlige forbrenninger.
Likvefaktiv nekrose
- Mekanisme: Hydrolytiske enzymer fra neutrofiler (pus) eller lysosomale enzymer fordøyer vev → likvefaksjon. Arkitektur ødelegges.
- Utseende: Mykt, væskeagtig, kremet, pusfylt hule.
- Typiske situasjoner: Bakterielle/soppabscesser, hjerneinfarkter (hjernen mangler støttestroem), pankreatitt.
- Klassisk eksempel: Pyogen abscess (Staph aureus).
Sammenligningstabell
| Egenskap | Koagulativ | Likvefaktiv |
| Proteinskjebne | Denaturert, koagulert | Fordøyd, likvefisert |
| Vevstruktur | Bevart (initialt) | Ødelagt |
| Konsistens | Fast, tørt | Mykt, flytende |
| Primær driver | Ischemi/varme | Enzymatisk fordøyelse (infeksjon/inflammasjon) |
| Vanlige steder | Faste organer (hjerte, nyre) | Hjerne, abscesshuller |
Andre nekrosetyper (kort)
- Kaseøs: Ostelignende; TB, sopp.
- Fettnekrose: Pankreatitt, traume.
- Fibrinoide: Immunkompleks vaskulitt.
- Gangrenøs: Klinisk begrep for avansert nekrose + superinfeksjon (tørr/koagulativ vs. våt/likvefaktiv).
Histologisk mønster veileder etiologisk diagnose og klinisk håndtering.