1. Ventilasjon: Under inhalasjon trekker mellomgulvet og interkostalmusklene seg sammen, og utvider brysthulen og får luft til å strømme inn i lungene. Denne luftbevegelsen lettes av trykkgradienten mellom atmosfæren og det intrapleurale rommet (rommet mellom lungene og brystveggen).
2. Diffusjon: Når luft kommer inn i lungene, beveger oksygen seg fra alveolene (små luftsekker i lungene) inn i blodet ved diffusjon. Alveolene er foret med kapillærer, som er små blodårer som tillater utveksling av gasser. Den høye konsentrasjonen av oksygen i alveolene og den lave konsentrasjonen av oksygen i kapillærene skaper en konsentrasjonsgradient som driver bevegelsen av oksygenmolekyler fra alveolene inn i kapillærene.
3. Hemoglobinbinding: Inne i kapillærene binder oksygen seg til hemoglobin, et protein som finnes i røde blodlegemer. Hemoglobin har en høy affinitet for oksygen, slik at det kan frakte store mengder oksygen gjennom hele kroppen. Hvert hemoglobinmolekyl kan binde seg til fire oksygenmolekyler og danne oksyhemoglobin.
4. Perfusjon: Lungesirkulasjonen sørger for at oksygenrikt blod fra lungene distribueres til resten av kroppen. Hjertet pumper oksygenert blod fra høyre ventrikkel inn i lungene gjennom lungearteriene. Dette deoksygenerte blodet passerer gjennom kapillærene i alveolene, hvor det tar opp oksygen og blir oksygenert. Det oksygenerte blodet går deretter tilbake til hjertet gjennom lungevenene og pumpes ut til resten av kroppen via aorta.
Gjennom disse mekanismene blir lungevevet oksygenert, noe som muliggjør utveksling av oksygen og karbondioksid mellom lungene og blodet. Det oksygenerte blodet transporteres deretter til ulike vev og organer i kroppen, og leverer essensielt oksygen for cellulær respirasjon, som genererer energi til kroppens fysiologiske prosesser.