Enkle, små flercellere organismer forlutter seg helt på direkt diffusjon over kroppsoverflaten for gassutveksling, uten spesialiserte sirkulasjons- eller respirasjonsorganer. Denne strategien begrenser deres kroppsstørrelse og morfologi.
Eksempler på diffusionsavhengige organismer
- Svamper (Porifera): Asconoide, syconoide og leuconoide kanalsystemer; vannstrøm drevet av koanocyter; gass- og næringsutveksling skjer direkte over cellmembraner.
- Nesseldyr (Cnidaria) (Maneter, Hydra, Koraller): Gastrovaskulært hullrom tjener både fordøyelse og sirkulasjon; diffusjon over to cellag (epidermis og gastrodermis).
- Flatormer (Platyhelminthes): Forgrenet gastrovaskulært hullrom strekker seg gjennom hele den flate kroppen, minimerer diffusjonsavstander.
- Rundormer (Nematoda): Pseudocoelomisk væske badet vev; gassutveksling over kutikula og tarmvegg.
Insekter: Trakealt system (Utenfor enkel diffusjon)
- Nettverk av luftfylte trakeer som forgrennes til mikroskopiske trakeoler ved vev.
- O₂ og CO₂ diffunderer direkte i gassfasen; hemolymfe mangler respiratoriske pigmenter og transporterer ikke gasser.
- Spirakler (ventilert åpning) regulerer gassutveksling og begrenser vannforlust.
Størrelsesbegrensningen
Diffusjon begrenser funksjonell kroppstykkelse til ca. 1 mm. Større organismer krever sirkulasjonssystemer med respiratoriske pigmenter (hemoglobin, hemocyanin) for å transportere oksygen over lengre avstander.