Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hvorfor lungene ikke kollapser: Strukturelle og fysiologiske sikringstiltak

Fem mekanismer som forhindrer lungekolaps

1. Negativt pleuratykk (Pleural vakum)

Viscerale og parietale pleuraer omgir et potensielt rom med ~ -5 cmH₂O trykk i hvile. Dette subatmosfæriske trykker trekker lungene utover mot brystkassen.

2. Lungens elastiske retraksjon

Elastin-fibre i parenkymet gir inadvendig retraksjon; balansert av utadvendig brystkasse-retraksjon. Ved FRC er kreftene i likevekt.

3. Overflatespenningsreduserende stoff (surfactant) reduserer alveolær overflatespenning

Type II pneumocytter sekreterer surfactant (dipalmitylfosfatidylkolin + proteiner). Senker overflatespenning uproporsjonalt i små alveoler (Laplaces lov: P = 2T/r), forhindrer atelektase.

4. Respiratorisk muskeltonus

  • Midtrevet og mellombenmuskler opprettholder basalt tonus, holder brystkassen ekspandert.
  • Frenicusnerv fyrer fortsatt selv i hvile.

5. Atmosfærisk trykk > pleuratykk

Eksternt atmosfærisk trykk (760 mmHg) overstiger pleuratykk, skaper en netto utadvendt kraft på brystkassen.

Klinisk feil: Atelektase

  • Luftveisbrikke (slemprop, tumør) → absorpsjonsatelektase.
  • Surfactantmangel (fødte for tidlig – RDS; ARDS).
  • Pneumothoraks: luft i pleurale rommet utjevner trykk → lungekolaps.
  • Kompresjon: pleuravæske, masse, abdominal distensjon.

Disse sikringstiltakene sikrer kontinuerlig gassutveksling; deres feil ligger til grunn for mange respiratoriske nødsituasjoner.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt