Lungesystemet utfører ekstern respirasjon – oksygenopptak og karbondioksid-utskillelse – gjennom koordinert ventilasjon, perfusjon, og diffusjon.
Strukturell organisering
- Ledende sone: Nese → svelg → strupe → trakea → bronkier → bronkioler (ingen gassutveksling). Funksjoner: luftkondisjonering (varme, fukt, filtrer), ledning.
- Respiratorisk sone: Respiratoriske bronkioler → alveolære gangar → alveolære sekker → alveoler (300–500 millioner, 70–100 m² overflate). Sted for gassutveksling.
Gassutvekslingsmekanisme
- Ventilasjon: Midtreve/interkostale skaper negativ plevraltrykk → luftinnstrømning.
- Diffusjon: O₂ beveger fra alveolær luft (PAO₂ ~100 mmHg) → kapillært blod (PaO₂ ~40 mmHg) nedover gradient. CO₂ omvendt (PvCO₂ 45 → PaCO₂ 40 mmHg).
- Perfusjon: Lungakapillær transitstid ~0,75 sek; utjening skjer på ~0,25 sek (diffusjonsreserve).
- Transport: O₂ bundet til Hb (98,5%) + oppløst; CO₂ som bikarbonat (70%), karbamino-Hb (23%), oppløst (7%).
Luftveisforsvar
- Mukociliær eskalerer: Kalvebeinskjertler sekreerer slime; cilia slår 10–20 Hz mot hode → ekspktorert/svelget.
- Hosterefleks: Høy-hastighets-utkastelse (irritasjonsreseptorer).
- Alveolære makrofager: Fagocytoser partikler, bakterier; sekreerer cytokiner.
- IgA, Lysosom, Surfactant-proteiner: Antimikrobielle, immunomodulerende.
Klinisk relevans
V/Q-mismatch, diffusjonshemming, shunt, og hypoventilasjon er de fire mekanismene for hypoksemi. Å forstå struktur-funksjon guider diagnostikk av KOLS, ARDS, lungemboli, fibrose, og nevromuskulære lidelser.