Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Sinusrrytme: Hjertets normale elektriske mønster forklart

Sinusrrytme – ofte kalt normal sinusrrytme (NSR) – er den fysiologiske hjertyrtmen som stammer fra sinusnode (SA-node), hjertets primære pacemaker. Den representerer den koordinerte elektriske aktiviteten som driver effektiv hjertekontraksjon.

EKG-kriterier for sinusrrytme

  • Frekvens: 60–100 slag per minutt (alder-justert).
  • Regularitet: R-R-intervaller er regelmessige (variasjon <10 %).
  • P-bølger: Til stede før hvert QRS-kompleks; oppret i avledning I, II, aVF; invertert i aVR; bifasisk i V1.
  • PR-intervall: 120–200 ms, konstant.
  • QRS-kompleks: Smal (<120 ms).
  • P:QRS-forhold: 1:1.

Underliggende fysiologi

  • SA-node spontan depolarisering (drevet av «morsom» strøm If og Ca²⁺-klokke) → forhørsdepolarisering → AV-node forsinkelse (tillater kammfylling) → His-Purkinje-system → kammaktivering.
  • Autonom modulering: Sympatisk stimulasjon øker frekvens; parasympatisk (vagal) tone reduserer frekvens.

Vanlige varianter

  • Sinustakykardi: >100 bpm (fyziologisk – trening, stress – eller patologisk – feber, anemi, hypertyreose, hjertekt).
  • Sinusbradykardi: <60 bpm (idrettsutøvere, medisiner som beta-blokkere, høy vagal tone).
  • Sinusarytmi: Respiratorisk-fasisk frekvensvariasjon (normal hos ungdom, avtar med alder).
  • Sinuspause/arrest: >3 sekunder uten forhørsaktivitet (patologisk hvis symptomatisk).

Klinisk betydning

NSR indikerer intakt ledningssystem. Avvik utløser evaluering for iskami, elektrolyttforstyrrelser, medikamentseffekter, eller strukturell hjerte-sykdom. Å gjenkjenne NSR og dets varianter er en grunnleggende ferdighet i EKG-tolkning.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt