1. Antibakteriell aktivitet :Makrolider er bredspektrede antibiotika som viser aktivitet mot et bredt spekter av bakterier, inkludert _H. pylori_. Azitromycin og klaritromycin er ofte brukte makrolider for behandling av _H. pylori_ infeksjoner. Disse stoffene hemmer bakteriell proteinsyntese ved å binde seg til 50S ribosomale underenhet og forhindre forlengelse av polypeptidkjeden.
2. Høy intracellulær konsentrasjon :Makrolider er lipofile og kan lett trenge inn i mageslimhinnen og konsentrere seg inne i mageepitelceller, hvor _H. pylori_ er bosatt. Denne intracellulære akkumuleringen lar makrolider nå og eliminere bakteriene effektivt.
3. Synergistiske effekter :Makrolider virker synergistisk med andre antibiotika som vanligvis brukes i _H. pylori-utryddelsesregimer, som amoxicillin, tetracyklin eller metronidazol. Denne synergistiske effekten forbedrer den generelle antibakterielle aktiviteten og øker sjansene for vellykket _H. pylori_ utryddelse.
4. Lav motstandshastighet :Sammenlignet med noen andre antibiotika har makrolider en relativt lav grad av resistens blant _H. pylori_ stammer. Det er imidlertid viktig å merke seg at resistens mot makrolider kan utvikles ved langvarig eller feil bruk.
5. Passende spektrum :Makrolider har et relativt smalt aktivitetsspekter sammenlignet med andre bredspektrede antibiotika, noe som betyr at de er mindre sannsynlig å forstyrre den normale tarmfloraen sammenlignet med noen andre antibiotika, noe som reduserer risikoen for sekundære infeksjoner og antibiotikarelatert diaré.
Det er viktig å merke seg at makrolider vanligvis brukes i kombinasjon med andre antibiotika og protonpumpehemmere (PPI) i et multimedikamentregime for å øke effektiviteten av _H. pylori_ utryddelse og redusere risikoen for antibiotikaresistens. Det spesifikke valget av antibiotika og behandlingsregimet bør bestemmes basert på den enkelte pasients tilstand og de lokale resistensmønstrene til _H. pylori_.