Adhesjon:Det første trinnet i patogenesen av Streptococcus pneumoniae-infeksjon er adhesjon til vertens luftveier. Bakterien uttrykker ulike overflateproteiner, som pili og adhesiner, som gjør den i stand til å binde seg til spesifikke reseptorer på overflaten av nese- og respiratoriske epitelceller.
Kolonisering:Når den har festet seg til vertscellene, koloniserer Streptococcus pneumoniae nasopharynx. Denne koloniseringen kan være asymptomatisk (bærer), eller den kan føre til infeksjon. Kolonisering er mer vanlig hos barn og eldre.
Giftstoffer:Streptococcus pneumoniae produserer flere giftstoffer som bidrar til dens virulens. Disse giftstoffene inkluderer:
- Pneumolysin:et cellegift som skader vertscellemembraner og bidrar til lungeskade og betennelse.
- Autolysin:et enzym som hjelper bakterien med å spre seg ved å bryte ned vertens ekstracellulære matrise.
- Hydrogenperoksid:produseres av bakteriens metabolisme, det bidrar til vevsskade og betennelse.
- Neuraminidase:et enzym som spalter sialinsyre fra vertscelleoverflater, og letter spredning og kolonisering av bakterier.
Immununnvikelse:Streptococcus pneumoniae har utviklet ulike mekanismer for å unngå vertens immunrespons. For eksempel kan den produsere en kapsel laget av polysakkarider som hjelper den motstå fagocytose av immunceller.
Invasjon:I noen tilfeller kan Streptococcus pneumoniae invadere dypere vev utenfor luftveiene, og forårsake infeksjoner som hjernehinnebetennelse, bakteriemi og sepsis. Denne invasjonen innebærer at bakterien krysser epitelbarrieren og kommer inn i blodet, hvor den kan spre seg til ulike organer og forårsake systemisk infeksjon.
Alvorlighetsgraden av Streptococcus pneumoniae-infeksjon avhenger av flere faktorer, inkludert virulensen til stammen, vertens immunstatus og de underliggende helseforholdene til individet. Rask diagnose og passende antibiotikabehandling er avgjørende for å forhindre alvorlige utfall og komplikasjoner.