Hvordan ble kopper behandlet i middelalderens England?

Kopper var en svært smittsom og dødelig sykdom i middelalderens England. Det var ingen spesifikke behandlinger tilgjengelig for kopper på den tiden, men noen generelle tiltak ble iverksatt for å lindre symptomene og forhindre ytterligere infeksjon.

1. Isolasjon:Folk som var smittet med kopper ble ofte isolert for å hindre spredning av sykdommen. De ble holdt i et eget rom eller hus og fikk ikke komme i kontakt med andre.

2. Blodskalling:Blodskalling var en vanlig praksis i middelalderens medisin. Det ble antatt at fjerning av "dårlig blod" kunne bidra til å kurere sykdommer. Ved kopper ble det noen ganger utført blodutsetting for å redusere feber og betennelse.

3. Rensing:Rensing, som innebar å fremkalle oppkast eller diaré, var en annen vanlig medisinsk praksis. Man trodde at rensing kunne bidra til å fjerne giftstoffer fra kroppen og forbedre helsen.

4. Urtemidler:Noen urtemidler ble brukt til å behandle koppersymptomer. For eksempel ble pilbark, som inneholder salisylsyre, brukt for å lindre smerte og redusere betennelse.

5. Støttende behandling:I fravær av spesifikke behandlinger var støttende behandling avgjørende for koppepasienter. De fikk hvile, væske og næring for å hjelpe kroppene deres med å bekjempe infeksjonen.

Det er viktig å merke seg at disse behandlingene ikke alltid var effektive og kopper resulterte ofte i død eller alvorlige komplikasjoner. Vaksinasjon mot kopper ble ikke utviklet før på 1700-tallet, og den spilte en avgjørende rolle for til slutt å utrydde sykdommen fra verden.