Helse og Sykdom
1. Direkte kontakt: Direkte kontakt med en infisert hest eller kontaminerte overflater er en vanlig smittemåte. Når en infisert hest kaster bakterier gjennom åpne sår, neseutslipp eller hudlesjoner, kan den lett overføres til andre hester.
2. Hudskader: Åpne sår, rifter eller skrubbsår på hestens hud gir et inngangspunkt for stafylokokkbakterier. Hvis disse sårene ikke er ordentlig renset og behandlet, kan bakteriene invadere og forårsake en infeksjon.
3. Medisinske prosedyrer: Under medisinske prosedyrer, som kirurgi eller kateterisering, kan introduksjon av stafylokokkbakterier forekomme. Hvis sterile teknikker ikke følges strengt, øker risikoen for infeksjon.
4. Luftveisinfeksjoner: Stafylokokkbakterier kan også komme inn i luftveiene gjennom innånding av luftbårne dråper. Dette er spesielt aktuelt i overfylte eller dårlig ventilerte staller.
5. Føll: Føll er mer utsatt for stafylokokkinfeksjoner på grunn av deres umodne immunsystem. De kan tilegne seg bakteriene under fødselen eller gjennom kontakt med infiserte voksne.
6. Miljøkilder: Staphylococcus aureus kan overleve i miljøet i lengre perioder. Hester kan komme i kontakt med disse bakteriene gjennom forurenset jord, vann eller sengetøy.
Hester med nedsatt immunforsvar, kroniske underliggende tilstander eller alvorlige skader har høyere risiko for å utvikle stafylokokkinfeksjoner. Tidlig oppdagelse, passende antibiotikabehandling og god hygienepraksis er avgjørende for å håndtere og forebygge stafylokokkinfeksjoner hos hester.