Et stille hjerneslag (stille cerebrale infarkt) forårsaker hjerneskade uten åpenbare hjerneslagsymptomer. Oppdaget tilfeldig på MR/CT, påvirker det ~20 % av voksne ved 80 år og dobler fremtidig hjerneslagrisiko.
Risikofaktorer (samme som symptomatisk hjerneslag)
- Hypertensjon (sterkest modifiserbare faktor)
- Diabetes, dyslipidemi, forhørsflimmer
- Røyking, fedme, fysisk inaktivitet
- Alder >55, tidligere TIA/hjerneslag, kronisk nyresykdom, søvnapné
Konsekvenser
- Kognitiv nedgang: Eksekutiv dysfunksjon, redusert prosesseringshastighet, vaskulær demensrisiko.
- Gang- og balanseforstyrrelse: Fall, mobilitetstap.
- Stemningslidelser: Sen-depresjon, apati.
- Fremtidig hjerneslag: 2–4× høyere risiko for symptomatisk hjerneslag.
Deteksjon og diagnose
- Tilfeldig funn på hjernedebilde for andre årsaker (hodpine, traume, demensutredning).
- MRI (DWI/FLAIR) mer sensitiv enn CT for små infarkter.
- Rutine-screening anbefales ikke; vurder hos høyrrisikopasienter med kognitive/mobilitetsendringer.
Behandling: Sekundærforebygging
- Aggressiv BT-kontroll (<130/80 per retningslinjer)
- Statinbehandling (høyintensitet hvis indikert)
- Antikoagulasjon ved forhørsflimmer; antiplatelet ved ikke-kardioembolisk
- Diabetesbehandling (HbA1c <7 %)
- Røykeslutt, middelhavskost, aerob trening 150 min/uke
- Behandle søvnapné; adresser fedme
Prognose
Variabel. Mange forblir funksjonelt stabile med risikofaktorkontroll. Andre utvikler vaskulær kognitiv svikt. Tidlig intervensjon bevarer uavhengighet.