En annen kritikk er at den negative definisjonen er statisk og ikke tar hensyn til den dynamiske naturen til helse og sykdom. Helse er ikke bare fravær av sykdom, men et kontinuum av varierende tilstander av velvære. Dette kontinuumet inkluderer ikke bare fravær av sykdom, men også tilstedeværelsen av positive egenskaper, som vitalitet, motstandskraft og generell oppblomstring. Den negative definisjonen overser disse positive aspektene ved helse, som er avgjørende for en helhetlig forståelse av en persons generelle helsestatus.
Videre har den negative definisjonen en tendens til å være reaktiv snarere enn proaktiv. Den fokuserer på å identifisere og behandle sykdommer når de allerede har manifestert seg, i stedet for å legge vekt på forebyggende tiltak og fremme generell velvære. Denne tilnærmingen kan resultere i et fragmentert og fragmentert helsevesen som først og fremst er opptatt av å håndtere sykdommer fremfor å pleie og opprettholde helse.
En annen begrensning ved den negative definisjonen er dens avhengighet av medisinske kriterier og faglig ekspertise for å avgjøre hva som er helse og sykdom. Denne medikaliseringen av helse kan føre til et snevert fokus på biologiske og fysiske faktorer, og neglisjerer individets subjektive opplevelser, sosiokulturelle kontekst og personlige verdier. Det forsterker også maktdynamikken mellom helsepersonell og pasienter, og undergraver potensielt pasientens autonomi og helhetlige tilnærming til helse.
Til slutt klarer ikke den negative definisjonen å adressere de sosiale determinantene for helse, som fattigdom, utdanning, bolig og tilgang til helsetjenester. Disse faktorene har en betydelig innvirkning på et individs generelle helse og velvære, men de er ikke tilstrekkelig innlemmet i en definisjon som utelukkende fokuserer på fravær av sykdom.
Oppsummert har den negative definisjonen av helse og sykdom begrensninger i sitt snevre fokus på sykdomsfravær, neglisjerer positive aspekter ved helse, er reaktiv snarere enn proaktiv, er avhengig av medisinske kriterier og overser sosiale determinanter for helse. En mer omfattende og helhetlig forståelse av helse er nødvendig for å imøtekomme denne kritikken og fremme en balansert tilnærming til helse og velvære.