Hvordan behandler leger først en pasient som ankommer sykehuset og opplever symptomer på DVT?

Den første evalueringen og behandlingen av en pasient med mistenkt dyp venetrombose (DVT) involverer vanligvis følgende trinn:

1. Historie og fysisk undersøkelse:

- Legen vil samle informasjon om pasientens symptomer, sykehistorie og risikofaktorer for DVT, for eksempel langvarig immobilisering, nylig operasjon eller en personlig eller familiehistorie med blodpropp.

- Det utføres en fysisk undersøkelse, med fokus på det berørte lemmet. Legen sjekker for hevelse, ømhet, varme og misfarging. Homans tegn (smerter i leggen når foten er dorsalflektert) er en klassisk, men ikke alltid pålitelig indikator på DVT.

2. Diagnostiske tester:

- D-dimer-test:En blodprøve som måler nivåene av D-dimer, et proteinfragment som øker når en blodpropp er tilstede. En negativ D-dimer-test kan bidra til å utelukke DVT, mens et positivt resultat kan berettige ytterligere testing.

- Kompresjonsultralyd:Denne ikke-invasive avbildningstesten bruker lydbølger for å visualisere blodårene i det berørte lemmet og identifisere blodpropp. Det er den mest brukte testen for å diagnostisere DVT.

3. Umiddelbar behandling:

- Antikoagulasjonsterapi:Hvis DVT er mistenkt eller diagnostisert, vil legen sannsynligvis starte pasienten på antikoagulasjonsmedisin for å forhindre at koaguleringen vokser eller danner nye koagler. Vanlige antikoagulantia som brukes inkluderer heparin og warfarin (Coumadin). Lavmolekylært heparin (LMWH), slik som enoksaparin (Lovenox), er ofte foretrukket for innledende behandling.

- Kompresjonsterapi:Kompresjonsstrømper eller omslag påføres det berørte lem for å forbedre blodstrømmen, redusere hevelse og forhindre ytterligere blodpropp.

- Høyde:Å heve det berørte lem over nivået av hjertet kan bidra til å forbedre sirkulasjonen og redusere hevelse.

4. Ytterligere evaluering og behandling:

- Når den første behandlingen er startet, kan det utføres ytterligere tester for å bekrefte diagnosen og bestemme omfanget av koagel, for eksempel venografi eller magnetisk resonanstomografi (MRI).

- Den spesifikke behandlingsplanen vil avhenge av pasientens tilstand, plasseringen og alvorlighetsgraden av DVT, og eventuelle underliggende medisinske tilstander.

- Langvarig antikoagulasjonsbehandling kan anbefales for å forhindre tilbakevendende DVT og kan fortsette i flere måneder eller til og med på ubestemt tid, avhengig av individets risikofaktorer.

Rask diagnose og behandling av DVT er avgjørende for å forhindre alvorlige komplikasjoner, slik som lungeemboli (PE), som oppstår når en blodpropp bryter av fra de dype venene og går til lungene.