Brennesle har dokumentert farmakologisk aktivitet på tvers av flere systemer. Her er hva klinisk og preklinisk evidens støtter.
Veldokumenterte indikasjoner
1. Godartet prostatahyperplasi (BPH)
- Evidens: Flere RCT-er (brenneslerot-ekstrakt 360–1200 mg/dag).
- Resultat: Forbedrer IPSS-skår, topptømmeflyt, restvolum vs. placebo.
- Mekanisme: 5α-reduktase-hemming, aromatase-hemming, SHBG-modulering.
- Kombinasjon: Ofte parret med palmetto (synergistisk).
2. Artrose-smerter
- Topisk: Brennesleblad-stikk (urtikasjon) eller krème – kontrairritant, gate control.
- Oralt: Blad-ekstrakt 50g stekt daglig eller standardisert ekstrakt – reduserer NSAID-behov.
- Mekanisme: COX/LOX-hemming, TNF-α/IL-1β-undertrykking, NF-κB-modulering.
3. Allergisk rinit
- Evidens: RCT (Urtica dioica 300mg to ganger daglig) – overlegen placebo for nysing, kløe.
- Mekanisme: H1-reseptor-antagonisme, mastcelle-stabilisering, tryptase-hemming.
Plausible men mindre robuste evidens
4. Glykemisk kontroll (Type 2 diabetes)
- Dyreforsøk sterke; humane studier små/kortvarige.
- Mekanisme: AMPK-aktivering, PPAR-γ-agonisme, α-glukosidase-hemming.
- Ikke erstatning for standardterapi.
5. Hypertensjon
- Vasorelaksjon via NO/cGMP-bane (dyremodeller).
- Diuretisk effekt (økt Na+/K+-utskillelse).
- Humane data begrenset.
6. Jernmangel-anemi
- Brennesleblad inneholder bioTilgjengelig jern + vitamin C (forbedrer absorpsjon).
- Tradisjonell bruk som «blodbygger»; få kontrollerte studier.
Topisk dermatologi
- Anti-inflammatoriske, antimikrobielle egenskaper støtter bruk ved eksem, akne, seborreisk dermatitt.
- Krème/salve-formuleringer; epikutan test først (kontakturtikaria mulig).
Sikkerhet og kontraindikasjoner
- Graviditet: Livmorstimulans (unngå).
- Antikoagulantia/trombocythemmere: Teoretisk blødningsrisiko (vitamin K-innhold).
- Diuretika: Additiv effekt.
- Diabetes-medisiner: Additiv hypoglykemi-risiko.
- Litium: Redusert clearance (diuretisk effekt).
- CKD: Høy kaliuminnhold.
Standardisering betyr noe: Rot vs. blad-ekstrakt har ulike fytokjemiske profiler. Bruk produkter med definerte markørstoffer (f.eks. β-sitosterol, skopoletin for rot; flavonoider for blad).