Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Bruskskade med anulusrevne: Behandlingsvalg og restitusjon

En bruskskade (bulging/ruptur) med anulusrevne innebærer at nucleus pulposus presser ut gjennom en skadet annulus fibrosus, potensielt komprimerer nerverøtter eller ryggmarg.

Konservativ behandling (Første linje, 6–12 uker)

  • Aktivitetsmodifisering: Unngå sengehvile >48 t; hold deg aktiv innen smertegrenser.
  • Fysioterapi: McKenzie-ekstensionsøvelser, kjerne-stabilisering, nerv-gliding, trakskjon.
  • Medikamentell behandling: NSAIDer første linje; kort kurs perorale steroid (tapering) ved radikulopati; muskelavslappende midler (syklobenzaprin) for spasm; nevropatiske midler (gabapentin, duloksetin) ved nevropatiske trekk.
  • Epidural steroidinjektion (ESI): Transforaminal eller interlaminær; korttidslindring ved radikulopati; maks 3–4/år.

Kirurgiske indikasjoner

  • Progressivt motorisk defisit (f.eks. fødropp).
  • Cauda equina-syndrom (sadelanestesi, urinretensjon) → akutt dekompresjon.
  • Uutholdelig smerte etter 6–12 uker mislykket konservativ behandling med samtidige bildefunn.

Kirurgiske alternativer

  • Mikrodiskektomi: Gullstandard; liten innsnitt, mikroskop, fjerner herniert fragment. Høy suksess (~85–90 % benmerte lindring).
  • Endoskopisk diskektomi: Minimalt invasiv; liknende utfall i utvalgte tilfeller.
  • Laminektomi/foraminotomi: For sentral/foraminal stenose.
  • Fusjon: Kun ved instabilitet, spondylolistese eller betydelig degenerativ brusksykdom.

Prognose

~90 % forbedres med konservativ behandling. Residivrisiko ~5–15 % etter diskektomi. Kjernekraft og ergonomi reduserer residiv.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt