1. Jodmangel: Jod er et mineral som er essensielt for produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner. En mangel på jod kan føre til utvidelse av skjoldbruskkjertelen i et forsøk på å kompensere for den reduserte hormonproduksjonen. Dette er spesielt vanlig i områder der jodinntaket er lavt, for eksempel noen fjellområder eller innlandsområder.
2. Hashimotos tyreoiditt: Dette er en autoimmun tilstand der kroppens immunsystem feilaktig angriper og betenner skjoldbruskkjertelen. Denne betennelsen kan føre til at skjoldbruskkjertelen hovner opp og forstørres. Hashimotos tyreoiditt er den vanligste årsaken til struma i utviklede land.
3. Graves sykdom: Graves sykdom er en annen autoimmun tilstand som påvirker skjoldbruskkjertelen. Det fører til en overproduksjon av skjoldbruskhormoner (hypertyreose). I noen tilfeller kan overaktiviteten til kjertelen føre til at den forstørres.
4. Multinodulær struma: Denne tilstanden oppstår når flere knuter (klumper) utvikles i skjoldbruskkjertelen. Tilstedeværelsen av disse knutene kan føre til at skjoldbruskkjertelen forstørres. Multinodulær struma er mer vanlig hos eldre voksne og er ofte godartet, noe som betyr ikke-kreft.
5. Kreft i skjoldbruskkjertelen: Selv om det er mindre vanlig, kan skjoldbruskkjertelkreft også føre til at skjoldbruskkjertelen blir forstørret. Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle forstørrede skjoldbruskkjertel er kreftfremkallende. De fleste struma er godartede og krever ikke umiddelbar behandling.
6. Visse medisiner: Noen medisiner, som litium (brukes til å behandle bipolar lidelse) og amiodaron (brukes til å behandle hjertesykdommer), kan forstyrre skjoldbruskkjertelens funksjon og føre til strumadannelse.
7. Graviditet: Under graviditet kan skjoldbruskkjertelen forstørres litt for å møte den økte etterspørselen etter skjoldbruskkjertelhormoner. Dette er vanligvis midlertidig og går over etter fødsel.
Hvis du merker en forstørrelse i skjoldbruskkjertelen eller har bekymringer for skjoldbruskkjertelens helse, er det viktig å konsultere en helsepersonell for riktig evaluering og diagnose. De kan utføre passende tester, for eksempel blodprøver og bildeundersøkelser, for å fastslå den underliggende årsaken til forstørrelsen og anbefale nødvendig behandling om nødvendig.