Helse og Sykdom
1. Kostholdsendringer:
- Økt fiberinntak:Inkorporering av mer fiberrik mat som frukt, grønnsaker og fullkorn kan bidra til å styrke konsistensen av avføringen, noe som gjør det lettere å kontrollere avføringen.
2. Fysioterapi:
- Bekkenbunnsmuskeløvelser (Kegels):Styrking av disse musklene forbedrer evnen til å trekke sammen analsfinkteren og opprettholde kontinens.
3. Medisinering:
- Medisiner mot diaré:Hvis diaré er årsaken til fekal inkontinens, kan reseptfrie eller reseptbelagte antidiarémedisiner anbefales.
- Avføringsmidler:Hvis forstoppelse er årsaken, kan avføringsmidler foreskrives for å myke opp avføringen og gjøre det lettere å passere.
4. Medisinsk utstyr:
- Analplugger:Disse enhetene kan settes inn i endetarmen for å hjelpe med å kontrollere tarmbevegelsene.
5. Kirurgiske inngrep:
- Sphincteroplasty:Denne kirurgiske prosedyren tar sikte på å reparere eller stramme analsfinktermusklene.
- Kolostomi:I alvorlige tilfeller kan en kolostomi være nødvendig, som innebærer å lage en åpning i magen for å lede avføring inn i en oppsamlingspose.
6. Sakral nervestimulering (SNS):
- Denne prosedyren innebærer å implantere en enhet nær sakralnerven for å stimulere nervene som kontrollerer tarmfunksjonen.
7. Biofeedback:
– Med bruk av sensorer og visuell tilbakemelding hjelper biofeedback enkeltpersoner med å identifisere og styrke bekkenbunnsmuskulaturen.
8. Vanning:
- Transanal vanning innebærer å bruke varmt vann for å skylle ut avføring fra endetarmen på en vanlig tidsplan.
9. Injeksjoner:
- Bulkmidler eller fyllstoffer kan injiseres rundt analåpningen for å forbedre kontinensen.
10. Psykologisk terapi:
– For de med psykologiske faktorer som bidrar til fekal inkontinens, som angst eller depresjon, kan terapi være gunstig.
Når du søker behandling for fekal inkontinens, er det viktig å konsultere en helsepersonell, for eksempel en gastroenterolog eller kolorektal kirurg, som kan evaluere den underliggende årsaken og anbefale den mest passende behandlingsplanen.