Uretritt er ikke alltid seksuelt overført
Uretritt = betennelse i urinrøret. Mens STD-er (klamydia, gonoré, M. genitalium, trikomonas) er vanlige årsaker, er ikke-infeksiøse og ikke-STD-infeksiøse etiologier hyppige.
Ikke-STD-infeksiøse årsaker
- Urinveispatogener: E. coli, Klebsiella, Proteus, Enterococcus – vandre fra perineum eller blære.
- Virus: HSV (genital herpes), adenovirus.
- Sopp: Candida (spesielt diabetikere, antibiotika).
Ikke-infeksiøse årsaker
- Kjemisk irritasjon: Spermicider, smøremidler, såper, doucher, intimhygieneprodukter, vaskemiddelrester.
- Mekanisk traume: Kateterisering, cystoskopi, urinrørsounding, intens samleie, masturbasjon.
- Allergisk/kontaktdermatitt: Latexkondomer, topiske medisiner, duftstoffer.
- Autoimmun: Reaktiv artritt (Reiters: uretritt + konjunktivitt + artritt post-enterisk/STD), Behçets, lichen sclerosus.
- Anatomisk: Striktur, divertikel, karunkel.
Diagnostisk tilnærming
- Anamnese: Seksuell eksponering, produkter, traume, systemiske symptomer.
- Undersøkelse: Meatal rødme, utflod (purulent vs. mukøid), ømhet.
- Prøver:
- NAAT for C. trachomatis, N. gonorrhoeae, M. genitalium, T. vaginalis.
- Urinstatus, urinodling.
- Gramfarging av urinrørabstrich (≥5 HV/HPF = uretritt).
Behandling
- STD-positiv: Målrettede antibiotika (doksycyclin, ceftriakson, azitromysin, metronidazol).
- Ikke-STD bakteriell: Fluorkinolon eller TMP-SMX basert på odling.
- Kjemisk/traumatisk: Fjern irritant, symptomatisk (fenazopyridin), topicalt østrogen (atrofisk).
- Reaktiv artritt: NSAID-er, behandle utløsende infeksjon, DMARD-er hvis kronisk.
Partnervarsling
Påkrevd for STD-årsaker; ikke for ikke-infeksiøse etiologier.