Uretrolyse er en kirurgisk prosedyre for å frigjøre eller rekonstruere en urinrørstrukturer – en fortrengning forårsaket av narvevev (fibrose) som hindrer urinflyt.
Vanlige årsaker til urinrørstrukturer
- Traume (beckenbrudd, perinealt skade)
- Infeksjon (historisk gonokokk uretritt)
- Iatrogene årsaker (kateterisering, cystoskopi, prostatakirurgi, stråleterapi)
- Inflammatoriske tilstander (lichen sclerosus / balanitis xerotica obliterans)
Kirurgiske teknikker
- Direktevisjon intern uretrotomi (DVIU): Endoskopisk insisjon med kald kniv eller laser. Førstelinje for korte (<1–2 cm), ikke-obliterative strukturer.
- Urinrørdilatasjon: Sekvensiell ballong eller bougie dilatasjon. Mindre holdbar enn DVIU.
- Åpen uretroplastikk (gullstandard for residiv/komplekse tilfeller):
- Ekskisjon og primær anastomose (EPA) for korte bulbare strukturer.
- Bukkal mukosa graft uretroplastikk (substitusjon) for lengre/penile strukturer.
- Stent plassering: Midlertidig eller permanent – sjelden brukt nå pga. komplikasjoner.
Restitusjon og resultater
- Poliklinisk for endoskopiske prosedyrer; 1–2 nettover for åpen uretroplastikk.
- Kateter typisk 3–7 dager (endoskopisk) til 2–3 uker (uretroplastikk).
- Suksessrater: DVIU ~50–60 % ved 1 år; uretroplastikk ~85–95 % langsiktig.
- Residiv er vanlig etter endoskopisk behandling; uretroplastikk gir definitiv reparasjon.
Postoperativ omsorg
- Hydrering, unngå press, ingen tung løfting 4–6 uker.
- Oppfølging uroflowmetri og cystoskopi som planlagt.
- Rapporter feber, urinere evne, eller tung blødning.
Konsulter en urolog spesialisert på rekonstruktiv urologi for personlig håndtering.