Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Uretrolyse: Kirurgisk reparasjon for urinrørstrukturer

Uretrolyse er en kirurgisk prosedyre for å frigjøre eller rekonstruere en urinrørstrukturer – en fortrengning forårsaket av narvevev (fibrose) som hindrer urinflyt.

Vanlige årsaker til urinrørstrukturer

  • Traume (beckenbrudd, perinealt skade)
  • Infeksjon (historisk gonokokk uretritt)
  • Iatrogene årsaker (kateterisering, cystoskopi, prostatakirurgi, stråleterapi)
  • Inflammatoriske tilstander (lichen sclerosus / balanitis xerotica obliterans)

Kirurgiske teknikker

  • Direktevisjon intern uretrotomi (DVIU): Endoskopisk insisjon med kald kniv eller laser. Førstelinje for korte (<1–2 cm), ikke-obliterative strukturer.
  • Urinrørdilatasjon: Sekvensiell ballong eller bougie dilatasjon. Mindre holdbar enn DVIU.
  • Åpen uretroplastikk (gullstandard for residiv/komplekse tilfeller):
    • Ekskisjon og primær anastomose (EPA) for korte bulbare strukturer.
    • Bukkal mukosa graft uretroplastikk (substitusjon) for lengre/penile strukturer.
  • Stent plassering: Midlertidig eller permanent – sjelden brukt nå pga. komplikasjoner.

Restitusjon og resultater

  • Poliklinisk for endoskopiske prosedyrer; 1–2 nettover for åpen uretroplastikk.
  • Kateter typisk 3–7 dager (endoskopisk) til 2–3 uker (uretroplastikk).
  • Suksessrater: DVIU ~50–60 % ved 1 år; uretroplastikk ~85–95 % langsiktig.
  • Residiv er vanlig etter endoskopisk behandling; uretroplastikk gir definitiv reparasjon.

Postoperativ omsorg

  • Hydrering, unngå press, ingen tung løfting 4–6 uker.
  • Oppfølging uroflowmetri og cystoskopi som planlagt.
  • Rapporter feber, urinere evne, eller tung blødning.

Konsulter en urolog spesialisert på rekonstruktiv urologi for personlig håndtering.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt