Antigen drift:Influensavirus er kjent for sin evne til å gjennomgå antigen drift. Over tid oppstår subtile endringer i overflateproteinene (hemagglutinin og neuraminidase) til viruset, som immunsystemet gjenkjenner. Følgelig kan vaksiner utviklet basert på tidligere stammer bli mindre effektive, ettersom den fremkalte immunresponsen kanskje ikke er i stand til å effektivt nøytralisere de nye, litt endrede variantene.
Genetisk mangfold:Influensavirus viser også omfattende genetisk mangfold på grunn av resortiment. Genetisk materiale fra forskjellige virusstammer kan gjennomgå rekombinasjon, noe som potensielt kan føre til drastisk forskjellige former for viruset enn forventet, noe som gjør vaksineutvikling vanskeligere. Disse nye stammene kan utvise distinkte egenskaper når det gjelder overførbarhet, smitteevne og antigenisitet.
Både antigendrift og genetisk reassortering kompliserer vaksineproduksjonsprosessen, noe som krever kontinuerlig overvåking, nøye utvalg av stammer og regelmessige vaksineoppdateringer for å sikre optimal beskyttelse mot sirkulerende stammer.