1. Vedlegg: Viruset fester seg til spesifikke reseptormolekyler på overflaten av vertscellen. Type reseptor og spesifisiteten til vedlegget avhenger av viruset.
2. Oppføring: Når viruset er festet, går det inn i vertscellen. Dette kan skje gjennom ulike mekanismer, som fusjon med cellemembranen, endocytose eller fagocytose.
3. Replikering: Inne i vertscellen replikeres det virale genomet ved å bruke vertscellens maskineri og ressurser. Det virale genomet kan bestå av DNA eller RNA, og replikasjonsprosessen varierer avhengig av type virus.
4. Montering: Etter replikering samles de nylig syntetiserte virale komponentene, som virale proteiner og nukleinsyrer, til komplette virale partikler. Denne prosessen skjer i vertscellen.
5. Utgivelse: Når de er satt sammen, frigjøres viruspartiklene fra vertscellen. Denne utgivelsen kan skje gjennom to primære mekanismer:
- Cellelysis: I den lytiske syklusen er frigjøringen av virale partikler ledsaget av lysis (bryting) av vertscellen. Dette resulterer i ødeleggelse av vertscellen og frigjøring av tallrike virale partikler i det ekstracellulære miljøet.
- Spirende: Noen virus, kalt innkapslede virus, får en lipidmembran når de kommer ut av vertscellen. Denne prosessen, kjent som spirende, lar viruset forlate cellen uten å lysere den.
6. Infeksjon av nye celler: De frigjorte virale partiklene kan deretter fortsette å infisere nye vertsceller, gjenta den lytiske syklusen og føre til ytterligere runder med infeksjon og celleødeleggelse.
Den lytiske syklusen resulterer i rask multiplikasjon av viruset og ødeleggelse av vertsceller. Dette kan føre til betydelig skade på vertsorganismen og kan forårsake symptomer på virusinfeksjoner.