1. Fysiske undersøkelser:
- Regelmessige kliniske kontroller kan innebære fysiske undersøkelser der helsepersonell palperer for uvanlige klumper, hevelser eller vevsforandringer som kan indikere kreft.
2. Bildetester:
- Røntgen:De gir grunnleggende bilder av bein og noen vev, og hjelper til med å identifisere strukturelle endringer eller masser.
- Computertomografi (CT)-skanning:CT-skanning genererer detaljerte tverrsnittsbilder av kroppen.
- Magnetisk resonansavbildning (MRI):MR-er bruker magnetiske felt og radiobølger for å lage detaljerte indre kroppsbilder.
- Ultralyd:Lydbølger skaper levende bilder i sanntid av interne strukturer.
- Mammografi:Spesialdesignede røntgenbilder som brukes til brystkreftscreening.
3. Endoskopier:
- Koloskopi:En prosedyre hvor et rør med kameratipp settes inn i tykktarmen for å undersøke tykktarmen.
- Bronkoskopi:En lignende prosedyre for inspeksjon av luftveier og lunger.
- Øvre endoskopi:Brukes til å se den øvre fordøyelseskanalen, inkludert spiserøret, magen og tolvfingertarmen.
4. Blodprøver:
- Komplett blodtall (CBC) og differensial:Disse testene kan avsløre endringer i antall blodceller, inkludert tilstedeværelse av unormale celler eller anemi.
- Tumormarkører:Visse proteiner eller stoffer i blodet kan indikere kreft eller overvåke sykdomsprogresjon.
5. Avførings- eller urintester:
- Fekal okkult blodprøve (FOBT) og koloskopi:Disse testene sjekker for skjult blod i avføringen, noe som tyder på potensiell tykktarmskreft eller polypper.
- Urinanalyse:Mikroskopisk undersøkelse og kjemisk testing av urin kan oppdage abnormiteter relatert til nyre- eller blærekreft.
6. Tann- eller øyeundersøkelser:
- Noen munnhulekrefttegn kan oppdages under rutinemessige tannkontroller.
- Øyeleger kan legge merke til abnormiteter knyttet til hjernen eller leukemi i netthinneskanninger.
7. Genetisk testing:
– Denne analysen undersøker spesifikke genetiske mutasjoner assosiert med visse arvelige kreftrisikoer.
Det er viktig å merke seg at ikke-biopsimetoder kan oppdage potensielle kreftindikatorer, men de gir ikke en avgjørende diagnose. En biopsi er fortsatt gullstandarden for å bekrefte tilstedeværelsen av kreftceller. Hvis en ikke-biopsitest avslører mistenkelige funn, kan helsepersonell anbefale ytterligere tester, inkludert en biopsi, for å fastslå den nøyaktige arten av unormaliteten.