Helse og Sykdom
Slik fungerer B-celleterapi:
1. Samling av B-celler:
- B-celler samles opp fra pasientens blod eller benmarg.
– Dette gjøres gjennom en prosess som kalles aferese, som går ut på å skille B-cellene fra andre blodkomponenter.
2. Genetisk modifikasjon:
– De innsamlede B-cellene blir så genmodifisert i laboratoriet for å uttrykke en spesiell reseptor kalt en kimær antigenreseptor (CAR).
- Denne CAR er designet for å spesifikt gjenkjenne og binde seg til et bestemt målprotein på overflaten av kreftceller.
3. Utvidelse og aktivering:
– De modifiserte B-cellene utvides i laboratoriet for å øke antallet.
– De aktiveres også slik at de effektivt kan gjenkjenne og angripe kreftceller.
4. Re-infusjon til pasienten:
- De modifiserte B-cellene blir re-infundert inn i pasientens blodstrøm gjennom en intravenøs (IV) linje.
– En gang i kroppen sirkulerer disse «CAR T-cellene» og søker etter kreftceller som uttrykker målproteinet.
5. Målretting og ødeleggelse av kreftceller:
– Når CAR T-cellene møter kreftceller, binder CAR-proteinene på overflaten seg til målproteinet på kreftcellene.
– Denne bindingen trigger CAR T-cellene til å aktiveres og angripe kreftcellene.
– De frigjør giftige stoffer som dreper kreftcellene og induserer celledød.
6. Utholdenhet og langsiktige fordeler:
– CAR T-celler kan vedvare i pasientens kropp i lang tid, og gir kontinuerlig beskyttelse mot kreft.
– Denne utholdenheten er spesielt verdifull i tilfeller der kreftceller kan ha vært resistente mot konvensjonelle behandlinger.
B-celleterapi har vist bemerkelsesverdig suksess i behandling av visse typer kreft, noe som har ført til fullstendig remisjon hos pasienter som tidligere hadde brukt opp andre behandlingsalternativer. Imidlertid er det fortsatt en ny terapi, og ytterligere forskning er nødvendig for å forbedre dens effektivitet, redusere bivirkninger og gjøre den mer anvendelig på tvers av ulike typer kreft.