Helse og Sykdom
1. Konfliktberørte områder: Diamanter finnes ofte i regioner preget av politisk ustabilitet og væpnet konflikt, som Angola, Sierra Leone, Liberia og Den demokratiske republikken Kongo. Disse konfliktene, drevet av opprørsgrupper og noen ganger støttet av eksterne aktører, skaper forhold som bidrar til ulovlig handel med diamanter.
2. Etterspørsel etter diamanter: Den globale etterspørselen etter diamanter, spesielt fra velstående nasjoner, har drevet diamanthandelen. Dette kravet har gitt et insentiv for væpnede grupper til å utnytte diamantressurser for å finansiere deres operasjoner.
3. Svak styring: I konfliktrammede områder er styringsstrukturer ofte svake eller ikke-eksisterende, noe som skaper et vakuum som gjør at ulovlige aktiviteter som den ulovlige diamanthandelen kan blomstre. Myndigheter kan mangle kapasitet til å overvåke og regulere diamanthandelen effektivt, noe som gjør det utfordrende å skille mellom legitime og ulovlige diamanter.
4. Korrupsjon: Korrupsjon innen statlige institusjoner, militær og diamantindustri letter handelen med bloddiamanter. Bestikkelser og samarbeid lar væpnede grupper få tilgang til diamantressurser og flytte ulovlige diamanter gjennom offisielle kanaler.
5. Mangel på åpenhet: Diamantindustrien har tradisjonelt vært ugjennomsiktig, med et begrenset antall store aktører som kontrollerer en betydelig andel av markedet. Denne mangelen på åpenhet gjør det lettere for konfliktdiamanter å komme inn i den legitime diamanthandelen og blandes med etisk fremskaffede diamanter.
6. Feil i Kimberley-prosessen: Kimberley Process Certification Scheme (KPCS), etablert i 2003, ble utformet for å hindre konfliktdiamanter fra å komme inn i den legitime diamanthandelen. KPCS har imidlertid blitt kritisert for sine svakheter og manglende evne til effektivt å løse problemet med bloddiamanter.
7. Regional dynamikk: Involvering av naboland og eksterne aktører i konflikter forverrer handelen med bloddiamanter. For eksempel bidrar nabolandenes rolle i å gi støtte til væpnede grupper og etterspørselen etter diamanter fra internasjonale markeder til å opprettholde bloddiamanter.
8. Væpnede gruppers taktikker: Opprørsgrupper og militser bruker ofte kontrollen over diamantgruver som en strategisk ressurs for å finansiere sine militære kampanjer og konsolidere makten. Diamanter kan enkelt transporteres, skjules og selges på internasjonale markeder, noe som gjør dem til en lukrativ finansieringskilde.
Arbeidet med å løse problemet med bloddiamanter har inkludert økt internasjonal gransking, lovgivning rettet mot å forhindre handel og initiativer for å fremme etisk innkjøp og åpenhet i diamantindustrien. Utfordringene vedvarer imidlertid, og fullstendig utryddelse av bloddiamanter er fortsatt en kompleks oppgave som krever kontinuerlig innsats fra myndigheter, industri og sivilsamfunnsorganisasjoner.