Navnet 'masuma' kommer fra det arabiske verbet 'sama' (arabisk:سام), som betyr 'å høre'. I islamsk teologi er masuma et begrep som brukes for å referere til begrepet ufeilbarlighet, spesielt tilskrevet profetene, deres etterkommere og imamene. Det er nært knyttet til prinsippet om 'isma', som betyr beskyttelse mot synder og feil. Når det brukes på ledere eller eksemplarer innenfor en religiøs kontekst, innebærer masuma deres fritak fra feil i å formidle guddommelig veiledning og lære.
