Hva er fekale prøver?

Fekale prøver , også kjent som avføringsprøver, er prøver av avføring (fast avfall produsert av tarmene) som samles inn og sendes inn for laboratorietesting. Fekale prøver spiller en avgjørende rolle i diagnostisering og behandling av ulike gastrointestinale, infeksjonssykdommer og systemiske sykdommer. Her er en oversikt over fekale prøver:

Formål med fekale prøver:

Avføringsprøver brukes primært til påvisning og identifikasjon av:

1. Gastrointestinale infeksjoner:Fekale prøver hjelper til med å identifisere smittestoffer som forårsaker gastrointestinale symptomer, som diaré, magesmerter og oppkast. Disse midlene kan inkludere bakterier, virus, parasitter eller sopp.

2. Intestinal blødning:Avføringsprøver kan oppdage skjult blod i avføringen, noe som kan indikere gastrointestinal blødning.

3. Fordøyelsessykdommer:Fekale prøver kan gi innsikt i fordøyelses- og absorpsjonsforstyrrelser, som malabsorpsjonssyndromer og kronisk diaré.

4. Parasittiske infeksjoner:Fekale prøver kan hjelpe til med å diagnostisere parasittiske infeksjoner, inkludert innvollsorm, protozoer og andre parasitter.

5. Systemiske sykdommer:Visse systemiske sykdommer kan påvirke mage-tarmkanalen og reflekteres i fekale prøver. For eksempel kan fekale prøver avsløre tegn på lever- eller nyrelidelser.

Samling av fekale prøver:

1. Ren beholder:En ren, forseglbar beholder som er spesifikt beregnet for fekal oppsamling, bør brukes.

2. Oppsamling av avføring:En liten mengde avføring samles opp ved hjelp av en slikkepott eller oppsamlingsanordning som følger med beholderen.

3. Unngå kontaminering:Det må utvises forsiktighet for å unngå kontaminering av prøven med urin eller andre stoffer.

4. Merking:Beholderen skal være riktig merket med pasientens navn, dato og tidspunkt for innsamling.

Laboratorietesting:

Når avføringsprøven er tatt, sendes den til et laboratorium for testing. Ulike laboratorietester kan utføres på fekale prøver, for eksempel:

1. Mikroskopisk undersøkelse:Mikroskopisk undersøkelse av et fekalt utstryk gjør det mulig å identifisere parasitter, egg og cyster.

2. Kultur og følsomhet:Avføringskulturer utføres for å vokse og identifisere spesifikke bakterier eller sopp som finnes i avføringen.

3. Antigendeteksjon:Immunanalyser eller hurtigtester kan påvise spesifikke antigener assosiert med smittestoffer i fekale prøver.

4. Genetisk testing:Molekylære metoder, som polymerasekjedereaksjon (PCR), kan identifisere genetisk materiale til spesifikke patogener i fekale prøver.

5. Kjemiske tester:Kjemiske tester kan utføres for å oppdage stoffer som okkult blod eller måle visse enzymer eller stoffer i avføringen.

Resultatene av fekale prøver hjelper helsepersonell med å etablere en nøyaktig diagnose, bestemme passende behandling og overvåke effektiviteten av terapeutiske intervensjoner.