Helse og Sykdom
1. Pasientforberedelse:
- Pasienten bør unngå å dykke, bruke vaginale medisiner eller ha samleie innen 24-48 timer før testen.
2. Plassering:
– Pasienten skal være i en komfortabel stilling, vanligvis ligge på ryggen med føttene i stigbøyler.
- En drapering brukes for å dekke overkroppen og opprettholde privatlivet.
3. Spekuluminnsetting:
- Et smurt spekulum føres forsiktig inn i skjeden for å visualisere livmorhalsen.
4. Visualisering av livmorhalsen:
- Livmorhalsen er plassert i den øvre enden av skjeden og fremstår som en liten, rund åpning.
5. Cervikal rensing:
- En bomullspinne eller børste brukes til å forsiktig fjerne slim, blod eller rusk fra livmorhalsen for å forbedre visualiseringen.
6. Sværtinnsamling:
- En slikkepott eller cytobørste brukes til å forsiktig skrape overflaten av livmorhalsen for å samle opp eksfolierte celler.
- De innsamlede cellene overføres deretter til et glassglass.
7. Slideforberedelse:
- Objektglasset er merket med pasientinformasjon og får lufttørke.
- Deretter fikseres (konserveres) ved hjelp av et sprayfiksativ eller nedsenking i en fikseringsløsning.
8. Farging:
- Det faste objektglasset farges med Papanicolaou (Pap)-farging eller lignende fargeteknikker.
– Dette muliggjør tydelig visualisering og differensiering av livmorhalsceller under mikroskop.
9. Mikroskopisk undersøkelse:
- En utdannet cytolog eller patolog undersøker det fargede objektglasset under et mikroskop.
– De kan oppdage abnormiteter i cellestrukturen og identifisere eventuelle forstadier til kreft eller kreftforandringer.
10. Tolkning og rapportering:
- Cytologen eller patologen utarbeider en rapport som beskriver funnene fra Pap-testen.
– Resultatene blir deretter formidlet til helsepersonell, som diskuterer dem med pasienten.
Rekkefølgen av trinn, materialer som brukes og spesifikke teknikker kan variere litt avhengig av helsepersonell eller laboratoriet som utfører Pap-testen. Imidlertid følger den overordnede prosessen disse generelle prinsippene.