Helse og Sykdom
1. Følelsesmessig numming: Selvlemlestelse kan tjene som en mestringsmekanisme for å dempe overveldende følelsesmessig smerte eller nød. Ved å påføre fysisk smerte, kan individer midlertidig rømme eller ta avstand fra intense negative følelser, noe som resulterer i en følelse av lettelse. Dette kan føre til et mønster av selvskadeadferd når individer søker å regulere sin følelsesmessige tilstand.
2. Distraksjon og kontroll: Selvlemlestelse kan gi en midlertidig distraksjon fra emosjonelle, psykologiske eller situasjonsbetingede stressfaktorer. Den fysiske smerten og fokuset på de selvpåførte skadene kan lede oppmerksomheten bort fra vanskelige tanker eller situasjoner. I tillegg kan enkelte personer bruke selvskading som en måte å utøve kontroll over kroppen sin og livene sine på når de føler seg overveldet eller hjelpeløse.
3. Nødkommunikasjon: Selvlemlestelse kan noen ganger være en form for ikke-verbal kommunikasjon, som uttrykker følelser av smerte, nød eller indre uro som enkeltpersoner kan finne vanskelig å verbalisere. Ved å engasjere seg i selvskading, kan de forsøke å formidle sitt behov for hjelp eller støtte.
4. Frigjøring av endorfiner: Selvlemlestelse kan resultere i frigjøring av endorfiner, som er hormoner assosiert med nytelse, smertelindring og belønning. Dette kan skape en syklus av selvskading, ettersom enkeltpersoner kan engasjere seg i det gjentatte ganger for å oppleve denne midlertidige følelsen av lettelse og nytelse.
5. Forsterkning av negativt selvbilde: Selvlemlestelse kan forsterke negative selvoppfatninger og opprettholde lav selvtillit. Handlingen med å skade seg selv kan forsterke negativ selvprat og selvkritikk, noe som gjør det mer utfordrende for enkeltpersoner å utvikle et positivt selvbilde.
6. Sosial tilbaketrekning og isolasjon: Selvlemlestelse kan bidra til sosial tilbaketrekning og isolasjon. Enkeltpersoner kan føle seg skamfulle, flaue eller misforstått på grunn av deres selvskadeadferd, noe som fører til at de unngår sosiale interaksjoner og trekker seg fra støttenettverket.
7. Risikotaking og impulsivitet: Selvlemlestelse kan være assosiert med økt impulsivitet og risikoatferd. Personer som driver med selvskading kan også være mer sannsynlig å engasjere seg i annen risikofylt eller selvdestruktiv atferd, som rusmisbruk eller ubeskyttet sex.
8. Svekket beslutningstaking: Selvlemlestelse kan påvirke kognitiv funksjon og evne til å ta beslutninger. Den emosjonelle nøden og opptattheten av selvskading kan gjøre det utfordrende å ta rasjonelle beslutninger, noe som fører til ytterligere negative konsekvenser i ulike aspekter av livet.
9. Selvskading som avhengighet: I noen tilfeller kan selvlemlestelse bli avhengighetsskapende, som ligner på rusavhengighet. Enkeltpersoner kan utvikle et tvangsmessig behov for å engasjere seg i selvskading for å takle vanskelige følelser eller for å oppleve den midlertidige lettelsen det gir.
Det er viktig å merke seg at ikke alle individer som selv lemlester, viser alle disse atferdsendringene. Effekten av selvlemlestelse på atferd kan variere mye avhengig av individet, deres mentale helsetilstand og alvorlighetsgraden av selvskadingsatferden. Å søke profesjonell hjelp og støtte er avgjørende for å takle selvlemlestelse og dempe dens negative virkninger på en persons atferd.