Helse og Sykdom
Individet trenger å føle seg komfortabel og trygg for å være åpen om sine behov, preferanser og tro. Dette betyr å skape et miljø der de føler seg respektert, verdsatt og hørt.
2. Still åpne spørsmål.
Oppmuntre den enkelte til å snakke om seg selv ved å stille åpne spørsmål, for eksempel:
- "Hva er dine tanker om omsorgen din?"
- "Hva er dine bekymringer eller bekymringer?"
- "Hva er dine preferanser for hvordan du ønsker å bli tatt vare på?"
- "Hva er dine tanker om din egen tro og verdier? Hvordan tror du de kan påvirke omsorgen din?"
3. Lytt aktivt.
Når personen snakker, lytt virkelig til hva de sier. Vær oppmerksom på deres ord, deres tonefall og deres kroppsspråk. Få øyekontakt og nikk med hodet for å vise at du er engasjert.
4. Vær respektfull.
Ha alltid respekt for individets behov, preferanser og tro, selv om de er forskjellige fra dine egne.
5. Tilby støtte.
La den enkelte få vite at du er der for å støtte dem og at du vil samarbeide med dem for å utvikle en omsorgsplan som dekker deres behov.
6. Følg med.
Etter at du har snakket med den enkelte, følger du forpliktelsene dine. Dette vil bidra til å bygge tillit og rapport.
Her er noen flere tips for å oppmuntre til kommunikasjon:
- Start samtaler tidlig. Ikke vent til den enkelte er i en krise med å snakke om sine behov og preferanser.
- Snakk med den enkelte med jevne mellomrom. Dette vil hjelpe deg å holde kontakten og bygge et tillitsforhold.
- Vær tålmodig. Det kan ta tid før den enkelte føler seg komfortabel med å snakke om sine behov og preferanser.
- Vær utholdende. Ikke gi opp hvis den enkelte er motvillig til å snakke.
>Med tålmodighet og forståelse kan du hjelpe individet med å kommunisere sine behov, preferanser og personlige overbevisninger som påvirker omsorgen.