Hvordan kan vevsavstøtning forhindres?

Vevsavvisning er immunsystemets respons på fremmed vev, for eksempel en organtransplantasjon. Det kan forebygges ved:

* Immunsuppresjon: Legemidler som undertrykker immunforsvaret kan gis for å forhindre avstøtning. Disse stoffene inkluderer kortikosteroider, kalsineurinhemmere og mykofenolatmofetil.

* HLA-samsvar: Organer som er transplantert fra en donor som er et nært genetisk samsvar med mottakeren har mindre sannsynlighet for å bli avvist. Dette er fordi mottakerens immunsystem er mindre sannsynlig å gjenkjenne det transplanterte organet som fremmed.

* Konditionering før transplantasjon: Noen pasienter kan gjennomgå pre-transplantasjonskondisjonering, for eksempel strålebehandling eller kjemoterapi, for å redusere risikoen for avstøtning. Denne behandlingen kan bidra til å svekke mottakerens immunsystem og gjøre det mindre sannsynlighet for å angripe det transplanterte organet.

* Antistoffinduksjonsterapi: Noen pasienter kan få antistoffinduksjonsterapi, som innebærer å gi dem antistoffer som retter seg mot spesifikke immunceller som er involvert i avstøtning. Denne behandlingen kan bidra til å redusere risikoen for avvisning hos høyrisikopasienter.

* Donorspesifikk transfusjon: I noen tilfeller kan pasienter motta en blodoverføring fra giveren før transplantasjon. Dette kan bidra til å eksponere mottakerens immunsystem for donorens antigener og gjøre det mindre sannsynlighet for å angripe det transplanterte organet.