Spiserøret er et muskelrør som forbinder svelget (svelget) med magen. Den er omtrent 25 cm (10 tommer) lang og 2,5 cm (1 tommer) i diameter. Spiserøret ligger bak luftrøret (luftrøret) og hjertet, og foran ryggraden.
Spiserøret er foret med slimhinne, som bidrar til å beskytte den mot skader forårsaket av maten og drikken som passerer gjennom den. Musklene i spiserøret trekker seg sammen og slapper av på en koordinert måte, kjent som peristaltikk, for å drive mat og drikke ned i magen.
Spiserøret har to lukkemuskler, en i øvre ende (øvre esophageal sphincter) og en i nedre ende (nedre esophageal sphincter). Disse lukkemusklene hjelper til med å forhindre at mat og drikke renner tilbake opp i svelget eller magen.
Funksjon av spiserøret
Spiserørets hovedfunksjon er å transportere mat og drikke fra svelget til magesekken. Peristaltikk er den primære mekanismen der mat og drikke flyttes ned i spiserøret. Peristaltikk er en serie ufrivillige muskelsammentrekninger som begynner i svelget og fortsetter nedover spiserøret. Disse sammentrekningene skaper en bølgelignende bevegelse som driver mat og drikke nedover.
Den øvre esophageal sphincter slapper av for å la mat og drikke komme inn i spiserøret. Den nedre esophageal sphincter slapper av for å la mat og drikke komme inn i magen.
Klinisk betydning av spiserøret
Spiserøret kan påvirkes av en rekke forhold, inkludert:
* Esofaguskreft: Dette er den åttende vanligste kreftformen i verden. Det er mer vanlig hos menn enn hos kvinner. Risikoen for spiserørskreft øker med alder, alkoholbruk, tobakksbruk og overvekt.
* Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Dette er en tilstand der mageinnholdet strømmer tilbake i spiserøret. GERD kan forårsake halsbrann, kvalme, oppkast og smerte.
* Esophageal striktur: Dette er en tilstand der spiserøret blir trangt. Esophageal forsnævring kan være forårsaket av betennelse, arrdannelse eller svulster.
* Akhalasia: Dette er en tilstand der den nedre esophageal sphincter ikke slapper ordentlig av. Achalasia kan forårsake problemer med å svelge, brystsmerter og oppstøt.
Diagnose og behandling av esophageal tilstander
En rekke tester kan brukes til å diagnostisere esophageal tilstander, inkludert:
* Øvre endoskopi: Dette er en prosedyre der et tynt, fleksibelt rør med et kamera på enden settes inn i spiserøret. Øvre endoskopi kan brukes til å visualisere spiserøret og til å ta biopsier.
* Esofagusmanometri: Dette er en prosedyre der et tynt, fleksibelt rør med en trykksensor på enden føres inn i spiserøret. Esofagusmanometri kan brukes til å måle trykket i spiserøret og for å vurdere funksjonen til esophageal sphincter.
* Bariumsvelge: Dette er en røntgenprosedyre der pasienten svelger en væske som inneholder barium. Bariumsvelge kan brukes til å visualisere spiserøret og identifisere eventuelle abnormiteter.
Behandlingen av esophageal tilstander avhenger av den underliggende årsaken. Behandlingsalternativer kan omfatte medisinering, kirurgi og livsstilsendringer.