* Pasientens navn, alder og kjønn. Denne informasjonen kan hjelpe førstehjelperen til å finne den beste handlingen. For eksempel kan førstehjelperen ha behov for å gi en annen omsorg for et barn enn for en voksen.
* Pasientens sykehistorie. Denne informasjonen kan hjelpe førstehjelperen med å identifisere potensielle medisinske problemer som kan komplisere situasjonen. For eksempel kan førstehjelperen trenge å ta ekstra forholdsregler hvis pasienten har en historie med hjertesykdom eller diabetes.
* Pasientens nåværende symptomer. Denne informasjonen kan hjelpe førstehjelperen til å identifisere årsaken til pasientens plage og å utvikle en plan for behandling. For eksempel kan det hende at førstehjelperen må gi HLR hvis pasienten ikke puster.
* Pasientens bevissthetsnivå. Denne informasjonen kan hjelpe førstehjelperen til å finne ut hvordan man best kan kommunisere med pasienten og vurdere pasientens generelle tilstand. For eksempel kan førstehjelperen trenge å rope kommandoer hvis pasienten er bevisstløs.
* Pasientens miljø. Denne informasjonen kan hjelpe førstehjelperen med å identifisere potensielle farer som kan skade pasienten ytterligere. For eksempel kan førstehjelperen ha behov for å fjerne pasienten fra en brennende bygning.
Ved å samle inn mest mulig informasjon om pasienten kan førstehjelperen gi best mulig pleie og bidra til å ivareta pasientens sikkerhet.