Foreløpige diagnoser stilles ofte under den første konsultasjonen eller undersøkelsen av en pasient, når legen kan ha begrenset informasjon om deres tilstand. Legen vil vurdere pasientens symptomer, sykehistorie og eventuelle relevante testresultater for å stille en foreløpig diagnose.
Det er viktig å merke seg at en foreløpig diagnose ikke nødvendigvis er nøyaktig eller endelig. Det er rett og slett en innledende vurdering som kan endre seg etter hvert som mer informasjon samles inn. Leger kan bruke begrepet "foreløpig diagnose" for å kommunisere til pasientene at deres tilstand fortsatt blir evaluert og at ytterligere tester eller konsultasjoner kan være nødvendig.
I noen tilfeller kan en foreløpig diagnose være nok til å veilede behandlingsbeslutninger. For eksempel, hvis en pasient har symptomer på en bakteriell infeksjon, kan legen foreskrive antibiotika basert på den foreløpige diagnosen. Men hvis pasientens tilstand ikke forbedres eller hvis ytterligere tester tyder på en annen diagnose, kan behandlingsplanen justeres.
Det er viktig for leger å kommunisere tydelig med pasientene om arten av en foreløpig diagnose og holde dem informert etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig.