1. Sigevannsforurensning:Deponier produserer sigevann, en væske som dannes når vann siver gjennom avfallet og plukker opp forurensninger. Dette sigevannet kan forurense grunnvann og overflatevann, og utgjøre en risiko for menneskers helse og akvatiske økosystemer.
2. Metangassutslipp:Deponier slipper ut metan, en kraftig drivhusgass, til atmosfæren. Metan er 25 ganger mer potent enn karbondioksid når det gjelder å bidra til klimaendringer.
3. Lukt og luftforurensning:Deponier kan avgi dårlig lukt og ulike luftforurensninger, som hydrogensulfid, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser (VOC). Disse utslippene kan bidra til luftveisproblemer og andre helseproblemer.
4. Sykdom og skadedyrattraksjon:Deponier tiltrekker seg skadedyr, som gnagere, insekter og fugler, som kan overføre sykdommer og utgjøre helserisiko. Patogener og sykdomsfremkallende organismer kan også være tilstede i deponiavfall og sigevann, noe som øker risikoen for forurensning.
5. Arealbruk og visuell påvirkning:Deponier krever betydelig areal og kan ha en negativ innvirkning på estetikken og eiendomsverdiene til nærliggende samfunn.
6. Bekymringer for miljørettferdighet:Deponier er ofte lokalisert i lavinntekts- og marginaliserte samfunn, noe som øker miljørettslige bekymringer om den uforholdsmessige byrden disse samfunnene bærer fra deponierelatert forurensning og helserisiko.
7. Langsiktig ledelse:Deponier krever evig stell og vedlikehold selv etter at de er stengt for å sikre inneslutning av forurensninger og forhindre miljøskader.
8. Ressursutarming:Deponier bidrar til utarming av ikke-fornybare ressurser ved å konsumere store mengder materialer som plast og metall som ellers kunne resirkuleres eller gjenbrukes.
For å redusere disse problemene, implementerer deponioperatører ulike tiltak som sigevannsinnsamlings- og behandlingssystemer, gassinnsamlings- og utnyttelsessystemer, luktkontrolltiltak, riktig avfallshåndteringspraksis og regelmessig overvåking for å minimere miljøpåvirkningen og beskytte folkehelsen.