1. Filtrering:Nyrene mottar blod gjennom nyrearteriene. Når blod kommer inn i nyrene, passerer det gjennom små filtreringsenheter kalt nefroner. Hvert nefron består av en filtrerende struktur kalt glomerulus og en nyretubuli. Glomerulus fungerer som en sil som lar vann, ioner og små molekyler som avfallsprodukter passere gjennom, samtidig som de beholder større molekyler som proteiner og blodceller.
2. Reabsorpsjon:Når filtratet beveger seg langs nyretubuli, blir essensielle stoffer som vann, glukose, aminosyrer og elektrolytter selektivt reabsorbert tilbake i blodet. Denne reabsorpsjonsprosessen skjer gjennom passive og aktive transportmekanismer. Reabsorpsjonen av vann reguleres av hormoner som antidiuretisk hormon (ADH) for å opprettholde riktige hydreringsnivåer.
3. Sekresjon:Mens reabsorpsjon skjer, skilles visse stoffer som overflødige ioner, medikamenter, toksiner og avfallsprodukter som må elimineres aktivt ut fra blodet inn i nyretubuli. Denne prosessen hjelper til med å opprettholde den riktige balansen av stoffer i kroppsvæskene og fjerne potensielt skadelige stoffer.
4. Konsentrasjon:Den gjenværende væsken i nyretubuli, som inneholder en høyere konsentrasjon av avfallsstoffer og overflødige ioner, konsentreres ytterligere ettersom den strømmer gjennom tubuli. Denne prosessen forenkles av motstrømsmekanismen, som skaper en konsentrasjonsgradient i medulla i nyren.
5. Urindannelse:Det konsentrerte filtratet, sammen med avfallsprodukter og overflødige ioner, danner til slutt urin. Urin transporteres deretter gjennom urinlederne til urinblæren, hvor den lagres før den fjernes fra kroppen gjennom urinrøret under vannlating.
Nyrene filtrerer og behandler blod kontinuerlig, trekker ut avfallsstoffer og regulerer balansen mellom elektrolytter og andre stoffer i kroppen. Dette intrikate systemet med filtrering, reabsorpsjon, sekresjon og konsentrasjon sikrer riktig funksjon av nyrene og den generelle helsen til individet.