Unge barn er naturlig aggressive; Imidlertid er ikke tenåringer. Hvis ungdommen din er engasjert i sosiopatisk oppførsel, kan det være at ungdommen din er en sosiopat. Men det er mer sannsynlig at ungdommen din går gjennom noen sosiale og biologiske endringer som gjør henne til å fungere på upassende måter.
Aggresjon vs Sosiopati
Aggresjon er en handling som med vilje forårsaker smerte, fysisk eller følelsesmessig. En handling av aggresjon gjør imidlertid ikke en tenåring en sosiopat. En sosiopat gjør faktisk ofte engasjement i aggressive handlinger, men sosiopater viser ingen empati eller anger for deres handlinger. Foreldre har ofte lite behov for å bekymre seg for at en voldelig eller verbal antagonistisk tenåring er en sosiopat, med mindre deres tenåring viser en ekte mangel på anger for sin oppførsel.
Diagnostisering av sosiopati i tenåringer
Fordi ungdommer fortsatt søker etter deres identiteter i sine tenåringer, kan psykologer ikke definitivt diagnostisere en tenåring med en stabil, langsiktig personlighetsforstyrrelse som sosiopati. Det er mulig at en tenåring vokser ut av sin dårlige oppførsel etter en opprørsk fase. Men psykologien har gitt oss noen sterke indikasjoner på hva som gjør en person, tenåring eller voksen, en sosiopat. Noen tegn på at ungdommen din kan være en sann sosiopat, inkluderer patologisk løgn, kriminell aktivitet, mangel på selvkontroll, mangel på empati og vrangforestillinger. Hvis du er virkelig bekymret, kan tenåringen din være en sosiopat, konsulter en psykolog for en profesjonell diagnose.
Utbredelse av sosiopatatisk adferd
Mest aggressiv eller voldelig oppførsel hos barn skjer i førskoleårene, i en alder av 3. Hvis du finner barnet ditt mer aggressivt i ungdomsårene enn i barndommen, kan det være grunn til bekymring. I den generelle befolkningen er sosiopati utbredt i bare 1 prosent av tenårene, noe som gjør det lite sannsynlig at ungdommen din er sosiopatisk. Imidlertid påvirker en lignende psykologisk lidelse - opposisjonell defiant lidelse - mer enn 10 prosent av tenårene. Tenåringer med denne lidelsen er svært irritabel, har problemer med å kontrollere deres temperament, argumenterer ofte og er bevisst aggressive. Heldigvis er opposisjonell defiant lidelse behandles gjennom atferdsadministrasjon og foreldringsstrategier.
Parental Strategies for Control
Under tenårene må foreldre strategier forandres for å tillate tenåringer mer privatliv, samtidig som de stiller inn klare grenser. En tenåring som opptrer på en sosiopatisk måte kan forandre sin oppførsel når familier setter rimelige grenser som slår akkurat den rette balansen mellom permissiv og restriktiv. Foreldreovervåking er også viktig. Foreldre skal vite hvor barna er, vennene de er med og hva de gjør. Å gi tenåringer positiv støtte og vise dem ekte bekymringer kan bidra til å lindre opprørsk eller aggressiv atferd. Christina Lehmann, skolerådgiver og forfatter av "Oppositional Defiant Disorder in Adolescents", bemerker at noen barn opptrer aggressivt som en oppfordring, og at når foreldrene gir tenårene en positiv oppmerksomhet, letter det behovet for slik oppførsel.