Atlanterhavslaks og puriner
Enkelte fisk og skalldyr er svært høye i puriner, som ansjos, makrell, sardiner , kamskjell, blåskjell og hummer. Giktlidere bør unngå å konsumere høypurin-arter når det er mulig, men lavpurinfisk - som atlantisk laks - passer for et gikt-vennlig kosthold. For å redusere sjansen for flare-ups, er det best å spise sjømat sjelden. En studie fra 2004 i "New England Journal of Medicine" viste at hver ekstra ukentlig servering av fisk eller skalldyr økte risikoen for å utvikle gikt med 7 prosent i midten av alderen.
Forslag til servering
Ikke eliminere hjerte-sunn atlantisk laks fra kostholdet ditt helt. USDAs kostholdsretningslinjer oppfordrer amerikanerne til å øke sitt totale forbruk av sjømat fra dagens gjennomsnitt på bare 3,5 gram i uken. For en aktiv voksen på en plan for 2000 kalorier per dag, anbefaler USDA å spise 6 gram mager protein per dag. For å redusere sjansen for giktangrep, begrense forbruket av kjøtt, fjærfe eller sjømat til 4-6 ounces daglig.
Ernæringsmessige fordeler
Atlanterhavslaks er en utmerket kilde til omega-3-fettsyrer, en flerumettet fett som er viktig for helhetens helse. Forskere mener at omega-3-er kan bidra til å senke blodtrykk eller høye triglyserider, redusere sjansen for hjerteinfarkt og hjerneslag, og redusere utviklingen av aldersrelaterte forhold som makulasjonsgenerering. En 3,5 ounce servering av laks inneholder ca 1 gram omega-3. I tillegg gir laks en kilde til magert protein som er lite i mettet fett og kolesterol.
Andre bekymringer
Atlanterhavslaks er relativt lav i kvikksølv og PCB, slik at det ikke utgjør en helserisiko for gikt lider som velger å spise det ofte. Seafood Watch-programmet fra Monterey Bay Aquarium oppfordrer imidlertid forbrukerne til å unngå oppdrettslaksatlantisk laks. Metodene som brukes til å håndtere og høste laks i havbaserte nettpenner har en skadelig effekt på det omgivende havmiljøet. Som et alternativ kan forbrukerne velge viltfanget Alaskan eller Stillehavet laks.