1. Utroskap og bedrag: Afrodites rykte for utroskap er velkjent i gresk mytologi. Hun var kjent for å ha mange elskere blant både guder og dødelige. Denne utro naturen førte til splid, sjalusi og konflikt mellom gudene og i det dødelige riket.
2. Forførelse og fortryllelse: Afrodites forførelseskraft kan være forlokkende, men også manipulerende. Hun brukte sin skjønnhet og sjarm for å overtale andre til å gjøre sitt bud eller bli forelsket i henne, uavhengig av deres eksisterende forhold eller forpliktelser.
3. Sjalusi og hevn: Når hennes ønsker eller hengivenheter ble ubesvart, kunne Afrodite vise intens sjalusi og søke hevn. I myten om Paris og Helen av Troja spilte Afrodites innflytelse en betydelig rolle i å utløse den trojanske krigen som et resultat av en skjønnhetskonkurranse.
4. Promiskuitet: Afrodites seksuelle møter var ikke begrenset til samtykkende partnere. I noen myter ble hun fremstilt som engasjert i forhold uten samtykke, og brukte kreftene sine for å tilfredsstille ønskene hennes.
5. Å forårsake strid og konflikt: Afrodites inngrep og engasjement i livene til dødelige og guder førte ofte til strid, kaos og konflikt. Hennes handlinger forstyrret ofte forhold og forårsaket uro blant enkeltpersoner og hele lokalsamfunn.
6. Forfengelighet og selvabsorpsjon: Afrodites fiksering på hennes egen skjønnhet og attraktivitet førte til episoder med forfengelighet og selvopptatthet. Dette fikk henne ofte til å virke overfladisk og ikke bry seg om konsekvensene av handlingene hennes.
Det er viktig å merke seg at disse negative aspektene ved Afrodite ikke er universelt akseptert eller fremtredende i alle tolkninger av gudinnen. Hun forblir en kompleks og mangefasettert guddom, som legemliggjør ulike aspekter av menneskets natur, både positive og negative.