Når er det akseptabelt å bruke fysisk intervensjon?

Bruk av fysisk intervensjon bør kun betraktes som en siste utvei når alle andre metoder for deeskalering har vært mislykkede og sikkerheten til enkeltpersoner er umiddelbart i fare. Den skal brukes på en sikker, kontrollert og forholdsmessig måte, og bare i den grad det er nødvendig for å forhindre overhengende skade. Her er noen tilfeller der fysisk intervensjon kan anses som akseptabel:

1. Selvforsvar: For å beskytte deg selv eller andre mot umiddelbar fysisk skade.

2. Forebygging av skade: Å begrense noen som utgjør en overhengende risiko for å forårsake alvorlig fysisk skade på seg selv eller andre.

3. Forhindre rømning: I situasjoner der noen prøver å rømme fra lovlig varetekt og utgjør en risiko for samfunnet eller seg selv.

4. Beskyttelse av sårbare individer: For å beskytte individer som mangler kapasitet til å beskytte seg selv, for eksempel barn eller personer med nedsatt funksjonsevne.

5. Break Up Fights: Å skille individer som er involvert i en fysisk krangel for å forhindre ytterligere skade.

6. motstå ulovlige handlinger: For å hindre begåelse av en alvorlig forbrytelse eller å arrestere noen som er engasjert i en kriminell handling.

7. Overholdelse av lovlig myndighet: For å håndheve loven og opprettholde orden, som autorisert av politi eller sikkerhetspersonell.

8. Medisinsk intervensjon: Å gi nødvendig medisinsk behandling eller assistanse i situasjoner der en person ikke reagerer, er beruset eller krever øyeblikkelig legehjelp.

9. Transport for vurdering: Å holde tilbake personer som anses som en fare for seg selv eller andre og må transporteres til psykisk helsevurdering eller medisinsk behandling.

10. Kriseintervensjon: Å hjelpe individer som opplever en psykisk helsekrise og utgjør en risiko for seg selv eller andre, for å forhindre skade og legge til rette for passende behandling.

Det er viktig å merke seg at fysisk intervensjon alltid bør brukes som en siste utvei og kun når det er absolutt nødvendig for å beskytte sikkerheten og velværet til de involverte. Det bør gjennomføres med respekt for menneskerettighetene, uten diskriminering, og i samsvar med relevante lover og forskrifter.