Helse og Sykdom
1. Innånding (puste inn):
- Under inhalasjon trekker mellomgulvet seg sammen og beveger seg nedover, mens interkostalmusklene mellom ribbeina trekker seg sammen for å løfte brystkassen.
- Som et resultat øker volumet av brysthulen, og trykket inne avtar.
- Luft trekkes inn i lungene gjennom nesen eller munnen, passerer gjennom svelget, strupehodet og luftrøret.
- Luftrøret deler seg i to primære bronkier, som går inn i venstre og høyre lunge. Inne i lungene forgrener bronkiene seg videre til mindre bronkioler.
- Bronkiolene ender i bittesmå luftsekker som kalles alveoler. Alveolene har et stort overflateareal som består av tynne, delikate kapillærer.
2. Utånding (puste ut):
- Under utpust slapper mellomgulvet av og beveger seg oppover, mens interkostalmusklene også slapper av for å senke brystkassen.
- Volumet av brysthulen minker, og trykket inni øker.
- Denne kompresjonen tvinger luft ut av lungene gjennom samme vei som den tok under inhalasjon (bronkioler, bronkier, luftrør, strupehode, svelg, munn eller nese).
- Når mellomgulvet trekker seg sammen, hjelper det også til med å drive ut luft fra lungene.
Gassutveksling:
Hovedformålet med å puste er å lette gassutvekslingen mellom luften og blodet. Oksygen fra innåndingsluften passerer fra alveolene inn i kapillærene som omgir dem. Samtidig diffunderer karbondioksid, et avfallsprodukt produsert ved cellulær respirasjon, fra kapillærene inn i alveolene. Denne prosessen sørger for at oksygenrikt blod distribueres til kroppens vev, mens karbondioksid transporteres til lungene for å pustes ut.
Regulering av puste:
Pusten reguleres først og fremst av respirasjonssenteret i hjernestammen, spesielt medulla oblongata og pons. Dette senteret kontrollerer hastigheten og dybden av respirasjonen basert på ulike faktorer, for eksempel nivåene av karbondioksid, oksygen og pH i blodet. Når nivåene av disse gassene endres, justerer respirasjonssenteret pustehastigheten og dybden for å opprettholde riktig oksygen- og karbondioksidnivå.