Helse og Sykdom
1. Diapragmakontraksjon :Inspirasjon begynner med sammentrekningen av diafragma, den kuppelformede muskelen som ligger nederst i brysthulen. Når diafragma trekker seg sammen, beveger den seg nedover, og øker den vertikale dimensjonen til brysthulen.
2. Interkostal muskelkontraksjon :Samtidig med membranens sammentrekning trekker også interkostalmusklene mellom ribbeina seg sammen. Spesielt de ytre interkostale musklene trekker ribbeina oppover og utover. Dette øker de laterale og anteroposteriore dimensjonene til brysthulen.
3. Økt thoraxvolum :Når mellomgulvet beveger seg ned og ribbeina beveger seg opp og ut, øker volumet av brysthulen betydelig. Dette skaper et undertrykk inne i brystet, som er lavere enn det atmosfæriske trykket utenfor.
4. Luftstrøm inn i lungene :Nedgangen i trykk inne i brysthulen skaper en trykkgradient. Luft, som har et høyere trykk utenfor kroppen, trekkes inn i lungene for å utjevne trykket. Denne bevegelsen av luft inn i lungene kalles innånding.
5. Lungeekspansjon :Når luft strømmer inn i lungene, utvider de seg for å fylle det økte volumet av brysthulen. Den elastiske naturen til lungevevet, sammen med trekket av den ekspanderende brystveggen, hjelper lungene til å utvide seg fullt ut.
6. Gassutveksling :Inne i lungene kommer den innåndede luften i nær kontakt med de små blodårene (kapillærene) som omgir alveolene, de små luftsekkene der gassutvekslingen skjer. Oksygen fra innåndingsluften diffunderer inn i kapillærene, mens karbondioksid diffunderer ut av kapillærene inn i alveolene som skal pustes ut.
Under utløpet reverseres prosessene. Membranen og interkostalmusklene slapper av, reduserer volumet av brysthulen og får luften til å bli utstøtt fra lungene.
Oppsummert, utvidelsen av brystveggen under inspirasjon, drevet av sammentrekningen av mellomgulvet og interkostale muskler, øker volumet av brysthulen. Dette skaper et undertrykk som trekker luft inn i lungene, noe som får dem til å utvide seg og forenkle gassutveksling.