1. Strekning og avslapning: Magemusklene, inkludert rectus abdominis, transversale abdominis og obliques, er i stand til å trekke seg sammen og slappe av. Når de trekker seg sammen, presser de mageinnholdet og skyver mellomgulvet oppover mot brysthulen. Denne bevegelsen skaper et undertrykk i lungene, som trekker luft inn under innånding. Motsatt, når magemusklene slapper av, slipper de trykket, slik at mellomgulvet kan synke og luften støtes ut under utånding.
2. Støtte for diafragma: Magemusklene gir strukturell støtte til mellomgulvet, som er en kuppelformet muskel som skiller bryst- og bukhulene. Ved å opprettholde intraabdominalt trykk hjelper de med å stabilisere mellomgulvet og skaper et gunstig miljø for effektiv bevegelse under pusten.
3. Ekspirasjonskraft: Magemusklene bidrar til utstøting av luft fra lungene under utånding. Når de trekker seg sammen, øker de det intraabdominale trykket, presser mageinnholdet mot mellomgulvet og hjelper til med å fjerne gammel luft. Denne ekspirasjonskraften er spesielt viktig i situasjoner som krever dyp og kraftig pust, for eksempel trening eller sang.
4. Pustekontroll: Den koordinerte sammentrekningen og avspenningen av magemusklene gir større kontroll over pusteprosessen. Ved bevisst å engasjere magemusklene under pusteøvelser eller meditasjon, kan enkeltpersoner regulere pustefrekvensen og dybden, noe som fører til forbedret respirasjonseffektivitet og generelt velvære.
Totalt sett spiller magemusklene en viktig rolle i å støtte mellomgulvet, generere ekspirasjonskraft og lette kontrollert pust. Deres riktige funksjon er avgjørende for optimal respirasjonshelse og ytelse.