Helse og Sykdom
1. Respirasjonssenter i hjernestammen:Respirasjonssenteret, som ligger i medulla oblongata og pons, er ansvarlig for å regulere pusten. Den genererer den grunnleggende rytmen og dybden av respirasjonen.
2. Kjemoreseptorer:
en. Sentrale kjemoreseptorer:Disse kjemoreseptorene ligger i medulla og overvåker endringer i partialtrykket av karbondioksid (PaCO2) og hydrogenionkonsentrasjon (pH) i cerebrospinalvæsken (CSF). Økt PaCO2 eller redusert pH stimulerer respirasjonssenteret til å øke pusten.
b. Perifere kjemoreseptorer (carotislegemer og aortalegemer):Disse kjemoreseptorene er lokalisert i henholdsvis halspulsårene og aorta. De merker endringer i PaO2 (partialtrykk av oksygen), PaCO2 og pH i blodet. Når oksygennivået faller, PaCO2 stiger eller pH synker, sender disse kjemoreseptorene signaler til respirasjonssenteret for å øke pustehastigheten og dybden.
3. Strekkreflekser:
en. Hering-Breuer Refleks:Denne refleksen forhindrer overoppblåsing av lungene. Det involverer strekkreseptorer i luftveiene som sender signaler til respirasjonssenteret når lungevolumet øker for mye. Dette fører til en midlertidig opphør av inspirasjon, noe som muliggjør utånding.
b. J-reseptorrefleks:Denne refleksen er assosiert med oppblåsing av lungene. Det involverer J-reseptorer lokalisert i alveoleveggene. Når lungene blåses opp, sender disse reseptorene signaler til respirasjonssenteret, noe som fører til en nedgang i respirasjonsfrekvensen.
4. Frivillig kontroll:Til en viss grad kan vi frivillig kontrollere pusten vår. Denne bevisste innsatsen kan midlertidig overstyre de automatiske mekanismene for pusteregulering, slik at vi kan holde pusten eller puste raskere eller saktere i korte perioder.
Disse ulike mekanismene samarbeider for å opprettholde riktig pustefrekvens for å møte kroppens oksygen- og karbondioksidbehov, og sikrer at den delikate balansen av gasser i blodet vårt bevares.