Anatomi av en refleksbue
- Resseptor – detekterer stimulans (mekanisk, termisk, kjemisk).
- Sensorisk nevron – fører afferent signal til CNS.
- Internevron (ryggmarg/hjernestamme) – integrerer, bestemmer.
- Motorisk nevron – fører efferent kommando.
- Effektor (muskel/kjertel) – utfører respons.
Sju fundamentale roller
- Hastighet: Omgår cortex → respons i millisekunder (f.eks. trekksrefleks).
- Beskyttelse: Hornhinnerefleks, kvalmerefleks, trekksrefleks, snublekorreksjon.
- Homeostase: Barorefleks (BT), chemorefleks (pH/O₂/CO₂), termoregulatorisk risting/svetting.
- Motorisk koordinasjon: Resiprokk inhibisjon (agonist/antagonist), kryssektensorrefleks, sentrale mønstergeneratorer (lokomose).
- Sensorisk-motorisk integrasjon: Justering av gain, filtrering av støy (presynaptisk inhibisjon).
- Miljøtilpasning: Pupillært lysrefleks, vestibulo-okulært refleks, akustisk skrekkrefleks.
- Evolusjonær tilpassethet: Overlevelseskritiske respons hardkodet; bevart over vertebrater.
Klinisk vurdering
- Dype senerreflekser (DTR): 0–4+ skala; asymetri, hyper/hyporefleksii lokaliserer skader.
- Primitive refleks (Babinski, Hoffman) indikerer øvre motornevronpatologi.
- Autonome refleks: Pupillær, hjertefrekvensvariabilitet, svettetest.
Reflekser er grunnlaget for nervesystemfunksjon – automatiske, raske og beskyttende. De er ikke «primitive» – de er essensielle.